Skolebibliotekene har vært gjenstand for reportasjer og debatt i media i det siste. Skal skolebibliotekene først og fremst være læringsarenaer eller hyggelige møteplasser?

Fra vårt ståsted, som bibliotekarer og lektorer i den videregående skolen, er det selvfølgelig bibliotekets rolle i læringsprosessen som er den viktigste. Vi tror også at å ha andre læringsarenaer enn klasserommet kan gjøre læringen mer lystbetont for elevene. Biblioteket har også oppgaver som kulturformidler og pustehull i skolehverdagen.

Den pågående kampanjen «SkolebibliotekLøftet» har som oppgave å vise hvordan skolebibliotekene kan bidra til å realisere Kunnskapsløftets målsettinger, og Kunnskapsdepartementets satsing på et program for skolebibliotekutvikling er motivert av slike hensyn.

Skolebibliotekene i Norge er svært ulike, noe en kartlegging nylig utført av Møreforskning viser. Ved mange skoler finner vi veldrevne bibliotek med hensiktsmessige lokaler, gode mediesamlinger, oppdatert teknisk utstyr og velkvalifisert personale. Slike bibliotek er som regel godt integrert i skolens pedagogiske virksomhet. Bibliotekene i videregående skole er kommet lenger enn bibliotekene i grunnskolen, som ofte sliter med dårlige mediesamlinger og lite personale.

Utgangspunktet for Kunnskapsløftet er blant annet at norsk og internasjonal forskning slår fast at det skjer for lite læring i skolen. I internasjonale undersøkelser skårer norske skoleelever lavt i sentrale skolefag, som matematikk, naturfag og lesing. Det er også avdekket at norske barn og ungdommer ikke er gode på læringsstrategier. De vet ikke nok om hvordan de skal tilegne seg kunnskap.

Gjennom reformen vil myndighetene styrke læringsarbeidet i skolen. Det er formulert tydelige kompetansemål i fagene, og i alle fag skal det sikres at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter: Å kunne lese, utrykke seg skriftlig og muntlig, regne og bruke digitale verktøy.

Lesestimulering og opplæring i informasjonssøking og bruk av digitale verktøy er sentrale oppgaver i skolebibliotekene. Utdanningsdirektoratets satsing «Gi rom for lesing» har ført til mange og omfattende lesestimuleringsprosjekt i skolene de siste åra. Mye godt arbeid har også blitt gjort når det gjelder å utvikle elevenes evner til kildekritikk. Mange skolebibliotek har undervisningsopplegg som er godt integrert i skolens pedagogiske arbeid. Nettbaserte skolebibliotektjenester har gjennomgått en rivende utvikling.

Likevel, skolebibliotektjenesten må bygges ut for å oppfylle kravene i læreplanene. Skal skolen sikre at elevene når kompetansemålene, vil den være avhengig av en aktiv bruk av tekster og informasjonskilder av ulike slag. Det er en styrke at mål om informasjonskompetanse og digital kompetanse er så tydelig forankret i læreplanene. Reformens krav om at elevene skal utvikle lærelyst, evne til kritisk tenkning og gode læringsstrategier forutsetter et skolebibliotek med klare pedagogiske mål.

«Digital kompetanse» brukes i læreplanene, mens «informasjonskompetanse» brukes i den internasjonale forskningen om skolebibliotek og læring. Disse begrepene overlapper hverandre delvis, men informasjonskompetanse omfatter også ikke-digitale kilder, og digital kompetanse kan omfatte bredere teknisk kompetanse. Vi legger til grunn at skolen skal fremme begge typer kompetanse. Dette krever tilgang til IKT-utstyr, utvikling av digitale ferdigheter og evne til kritisk vurdering av informasjonen man finner.

Læreplanene er et godt utgangspunkt for å få minimumsstandarder for informasjonskompetanse og digital kompetanse i skolen. En viktig oppgave for skoleledelse, lærere og bibliotekarer er å drøfte hva elevene skal ha med seg fra grunnopplæringen på disse områdene. Det må defineres kunnskapskrav på ulike årstrinn, og planer for skolebiblioteket må ta utgangspunkt i dette. Videre er det behov for å utvikle metoder for å måle elevenes informasjonskompetanse og digitale kompetanse.

Til tross for omfattende satsing på ansvar for egen læring, viser forskning at skolen ikke har fått frem gode resultater på dette området. Her kreves det fortsatt innsats. Elevene skal lære noe om sin egen læreprosess, og de skal øve seg i kritisk tenkning. Skal vi få dette til, må læreren ha god informasjonskompetanse og digital kompetanse, og bibliotekaren må kjenne til det pedagogiske grunnlaget for undervisningen. Et systematisk samarbeid om pedagogisk bruk av skolebiblioteket er nødvendig. Rikelig tilgang på litteratur, oppslagsverk og dataressurser er en forutsetning for å lykkes.

Skoleforskningen har avdekket store forskjeller på elevenes resultater avhengig av sosial bakgrunn. Foreldrenes utdanningsbakgrunn og tilgang på bøker hjemme, har betydning for hvordan barna gjør det på skolen. Gode skolebibliotek kan spille en viktig rolle som utjevnende faktor i en slik sammenheng.

Utdanningsdirektoratet arbeider med innholdet i programmet, som starter opp i 2008. Programmet skal støtte opp om modellutvikling og forsøksvirksomhet i skolebibliotekene. Vi ser utviklingsprogrammet som et viktig steg videre for skolebibliotekene.

Det er stort behov for mer kunnskap om hvordan vi kan utvikle og evaluere bibliotektjenesten i skolen. Faglig vurdering må omfatte skolebibliotekets betydning for leseferdigheter, informasjonskompetanse og digital kompetanse, og for undervisningen i fagene. Evaluering av elevenes bruk av informasjonskilder må også gå inn som en integrert del i vurderingen av større oppgaver og prosjekter. Skolebiblioteket kan i samarbeid med skolen som helhet bli en lærende organisasjon i større grad, med evne til å vurdere og fornye seg selv.