Klimatiltak eller symbolpolitikk?

Det har i det siste vært debatt om hvor miljøvennlig biodrivstoff til biler er. Vi er skuffet over hvor lite nyansert biodrivstoffkravet blir framført, både av miljøtilhengere og myndigheter, og har vanskelig for å forstå at et ukritisk omsetningspåbud allerede fra 2008 er et miljømessig godt virkemiddel.

Noen biodrivstoffer er basert på bærekraftig råstoff, andre er det ikke. I dag er det en rekke tegn på at miljøfiendtlig produksjon av biodrivstoff utgjør en økende andel av framtidens biodrivstoffmarked. For eksempel medfører økt etterspørsel etter palmeolje til bruk i biodiesel at stadig nye regn- og torvskogsarealer i Indonesia blir gjort om til plantasjer, og at matvareprisene går opp. I tillegg blir klimaregnskapet ofte negativt, på grunn av oppdyrking av skog eller bruk av energikrevende produksjonsmetoder.

Biomasse kan erstatte fossilt brensel, og om bioenergiproduksjonen er en del av et biologisk kretsløp, kan den føre til mindre klimagassutslipp enn fra fossilt brensel. Imidlertid er de globale bioenergiressursene begrenset, slik at enhver bioenergikilde, som hvilken som helst annen energiform, må brukes med varsomhet og på en energieffektiv måte. Et eksempel på det motsatte er svenske OKQ8 som i oktober skulle lansere biodieselen Eco20, med palmeolje fra Indonesia. Etter massivt press fra Greenpeace har de nå skrinlagt Eco20.

Dagens biodrivstoff er i stor grad basert på matvarevekster som raps, sukker, soya, hvete, mais og palmeolje. Dette er vann-, energi- og arealkrevende produksjon, som også krever kunstgjødsel og sprøytemidler og kan true regnskogsarealer. I tillegg går bare en liten del av planten - den del som vanligvis brukes til mat eller fôr - til biodrivstoff. Unntaket er biogass, som har et meget godt miljøregnskap.

Framtidig biodrivstoff, basert på biologisk materiale fra avfall eller egen overskuddsskog, kan være bærekraftig. De begrensete, tilgjengelige bioenergiressursene bør likevel først gå til å erstatte kull, olje og gass til elektrisitets- og varmeproduksjon, ettersom det er i denne sektoren klimagevinsten er klart størst, før eventuelle overskuddsressurser kan gå til biodrivstoff.

Biodrivstoff bør ikke benyttes før man vet at det er produsert på en bærekraftig måte, og at det ikke bidrar til negative ringvirkninger for mat eller biologisk mangfold. Inntil dette er på plass, anbefaler Greenpeace at regjeringens påbud om innblanding av to prosent biodrivstoff fra nyttår utsettes. Når strenge krav til bærekraftig og energieffektiv produksjon av biodrivstoff med betydelig klimagassreduksjoner i forhold til fossile alternativer er på plass, kan et innblandingspåbud av slikt biodrivstoff være et godt virkemiddel for å stimulere denne produksjonen. Uten et slikt regelverk, med svært strenge kriterier i bunnen, kan lovpålagte biodrivstoffkrav fungere som bensin på bålet.

Regjeringens påbud fører også til svært uheldige posisjoneringer, både i Norge og utlandet. Eksempelvis kan vel neppe Statoils oppkjøp og utbygging av rapsbasert biodieselanlegg i Litauen, Neste Oils satsing på palmeoljeteknologi eller tilbakemeldingene på Brasils intense framstøt for å sikre salget fra nye sukker- og soyaplantasjer sies å være spesielt gledelige milepæler, dersom det egentlige målet er å sikre et marked for å etablere norsk produksjon av andregenerasjons biodrivstoff basert på bærekraftig lokalt råstoff.

La oss heller gå inn for en storsatsing på norsk produksjon av andregenerasjons biodrivstoff, basert på bærekraftig lokalt råstoff som ikke egner seg til flis og pellets til kraft og varme. Greenpeace er gjerne med på å utforme presiseringer til hva slags krav eller virkemidler som bør benyttes dersom man ønsker en miljøvennlig biodrivstoffsatsing og sikre et marked for norsk produksjon av andregenerasjons biodrivstoff basert på bærekraftig lokalt råstoff.

Det mest effektive er å erstatte elektrisk oppvarming eller oppvarming med olje, kull eller gass til el og varmeproduksjon med bioenergi som ved, flis eller pellets. Halm, treavfall og andre innsatsfaktorer som brenner minst like godt som kull, krever lite foredling av bioenergien og konkurrerer ikke eller i liten grad med jordbruksareal til matproduksjon. Det understrekes at bedre trafikk- og arealplanlegging, og konkrete energieffektivitetskrav til bilparken er langt viktigere for klimaet på nokså lang sikt enn ukritiske bio-prosenter, og en forutsetning for at biodrivstoff under noen omstendighet skal kunne ta store nok andeler til at det bidrar i riktig retning.

Selv i en opphetet klimadebatt er det nødvendig å være føre var og holde hodet kaldt. Diskusjonen om biodrivstoff må ikke overskygge andre utslippsreduserende momenter ved bilbruk, som vekt, kjøreegenskaper og energieffektivitet, eller andre viktigere tiltak for å redusere klimagassutslippene.