Skal vi tillate patent på avlsarbeid?

Undersøkelser av ulik karakter har vist at norske og nordiske husdyrraser har helt spesiell helsestatus, livskraft og reproduksjonsegenskaper som er resultat av et unikt avlsarbeid gjennom over 30 år. I disse dager er det et stor internasjonalt firma, Monsanto Technology, som søker om patent på avlsarbeid hos gris. I sine patentsøknader til Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) beskriver Monsanto Technology svært generelle metoder for griseavl som allerede er i bruk i Norge og Norden, for eksempel ulike teknikker for kunstig inseminasjon.

I praksis ser det ut til at Monsanto ikke bare søker patent på spesielle avlsmetoder, men også selve avkommet. Så langt vi kan se, vil godkjenning av patentene medfører monopol på all kunnskap som er satt sammen til en teknologisk praktisering av ordinære avlsprogram på gris. De fleste avlsprogram i Norden vil berøres, hvis patentene blir godkjent i Europa, noe som vil gi Monsanto mulighet til å hindre bruken eller kreve lisensavgift av nordiske og norske aktører som driver med griseavl.

Utveksling, samt kjøp og salg av husdyrgenetisk materiale er ikke lovregulert i Norge og skjer i dag gjennom privatrettslige avtaler. Avtaler som sikrer framtidige rettigheter er dermed ikke særlig utbrett i salg av genetisk materiale fra reinavlsraser. Innenfor husdyr og fiskeoppdrett utvikles stadig nye internasjonale markeder for eksport av egg og sæd fra nordiske land, men det knyttes sjelden spesifikke vilkår til denne typen eksport. Dette kan ha uheldige konsekvenser, som et nylig tilfelle der embryo fra norsk storfe er brukt av New Zealand til å utvikle nye husdyrraser som nå konkurrerer med de norske.

Det er nå behov for å utvikle en modell som også kan sikre de nordiske og norske husdyrgenetiske ressursene fra fremtidige patentkrav og uheldig bruk som rammer norske konkurransebetingelser, samt rett til delaktig fordeling av eventuelle framtidig verdiskapinger. Grovt sett kan tilgang til genetiske ressurser deles inn i to modeller: allmenn tilgang og begrenset tilgang regulert av immaterielle rettigheter som patenter eller tilsvarende sui generes system.

Patentlovgivning varierer i dag mellom ulike land, og Norge må forholde seg til EUs patentdirektiv og internasjonalt regel verk gjennom TRIPS-avtalen under Verdens Handelsorganisasjon. Samtidig pågår det nå en prosess i WIPO for å utarbeide et nytt lovforslag som søker å harmonisere patentlover i alle de 180 medlemslandene, inkludert i Norge. I dag er det slik at dersom et selskap i USA får innvilget patent vil ikke patentet nødvendigvis gjelde i Europa.

Dersom vi får en harmonisert patentlov, vil dette endre seg slik at patentene vil gjelde i alle WIPOs medlemsland, inkludert i Norge. Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og forskeren Morten Walløe Tvedt har gjort en analyse av WIPOs nye lovforslag, og kommet fram til at dersom forslaget blir godkjent vil det gjelde over alle andre lover på området. Resultatet blir da at patentregelverket vil bli strengere enn EUs patentdirektiv er i dag, og at internasjonale avtaler for fri utveksling av genetisk materiale vil kunne bli begrenset. Med det nye lovforslaget vil det bli vanskelig å motarbeide patenter som for eksempel det Monsanto Technology har fremmet til tross for at kunnskapen det søkes patent på allerede er kjent og velbrukt. Kunnskap og metoder brukt i norsk og nordisk griseavl må dermed beskrives på en teknisk anerkjent måte for å hindre at de utsettes for patentkrav.

Myndigheter i Norge og Norden har dermed to viktige oppgaver slik vi ser det. Den ene er å hindre at WIPOs nye lovforslag blir gjeldende i den formen som nå er foreslått. Den andre oppgaven er å stimulere til en internasjonal modell for utveksling av husdyrgenetisk materiale som sikrer konkurransebetingelsene og rammevilkårene på lengre sikt. Morten Walløe Tvedt fra FNI har påpekt at det er forsvinnende liten politisk oppmerksomhet rundt WIPOs nye lovforslag og at det fra Norge kun er representanter fra Patentstyret som følger forhandlingene. Dette er svært bekymringsfullt. Slik vi ser det er det behov for gode avtaler heller enn patentdirektiver for å sikre oss mot at nordiske ressurser blir utnyttet av store internasjonale foretak. Myndighetene må nå ta tak i dette sammen med avlsorganisasjoner og andre berørte aktører, slik at "arvesølvet" vårt ikke forsvinner ut i den store verden uten at vi får ta del i gildet.

Marte Qvenild, sekretær Nordisk Genressursråd og Liv Lønne Dille, informasjonssjef Nordisk Genbank Husdyr