Det virker som om Nationens viktigste anliggende er en kamp mot «sterke kapitalkrefter som driver planteforedling». Dette viser at avisen er helt på siden av norsk virkelighet.
Undertegnede må som styreleder i Graminor fastslå:
- Planteforedlingsselskapet Graminor AS har Felleskjøpet Ø stVest som sin største eier, og eies foruten av Staten, Gartnerhallen, Hoff Norske Potetindustrier, Strand Brænderi og Svalö f Weibull.
- Selskapet samler nå på en hånd alle former for planteforedling i Norge under en ledelse og i hovedsak på forsø ksgården Bjørke på Ilseng i Hamar kommune.
- Virksomheten er trappet raskt opp og har et omfang tilsvarende 40-50 millioner kroner.
- Det er nettopp startet arbeider med bygging av nye anlegg på Bjø rke for 20 millioner kroner.
- I det felles eiendomsselskapet som blir eier av nytt og gammelt på Bjørke, blir Felleskjøpet eier av 51 prosent, mens Graminor AS eier resten.
- Satsingen i Hedmarkregionen inngår som en del av den brede kompetansebaserte satsingen innenfor bioteknologi som vi kjenner fra husdyravlsorganisasjonene med hovedsete i dette området.
- Gjennom en rekke tiltak bygger staten nå opp under denne virksomheten.
Krevende og langsiktig
Planteforedling er svært kapitalkrevende, langsiktig og en risikofylt virksomhet. Det er videre en erfaring at resultatene blir best når slik virksomhet drives etter kommersielle prinsipper.Satsingen på Graminor springer ut av et målbevisst initiativ fra Landbruks- og matdepartementet for å styrke norsk planteforedling og utnytte mulighetene bedre. En slik mulighet er salg av plantemateriale internasjonalt på samme måte som vi kjenner fra husdyravlen.
Ved etableringen av Graminor AS la staten inn en ekstra egenkapital på 15 millioner kroner, uten tilsvarende eie av aksjer og ga i tillegg avkall på avkastningen fra sine eierrettigheter på planter.
Videre har staten lagt opp til en årlig bevilgning over Landbruks- og matdepartementets budsjett til konkrete planteforedlingsprosjekter på om lag 15 millioner kroner per år.
I budsjett-avtalen for 2004 mellom Arbeiderpartiet og regjeringen ble denne posten kuttet med 4 millioner kroner. På 2005 budsjettet ble det tilsvarende bevilget vel 11 millioner kroner.
I forbindelse med kuttet i 2004 budsjettet ga næringskomiteens flertall et tydelig signal, man ba departementet vurdere «en økning i statsen for foredleravgift og andre muligheter for økt inntekt fra markedet». Denne oppfordringen som også Arbeiderpartiet sto bak, følges nå opp av regjeringen.
Kuttene på 4 millioner kroner i 2004 og 2005, førte ikke til redusert aktivitet i Graminor i 2004 og 2005. Aktiviteten er holdt oppe på et nivå som tilsvarte en støtte på 15 millioner kroner per år.
Dette er dels kompensert gjennom SKATTEFUNN-ordningen og fullt ut ved at Landbruks- og matdepartementet har medvirket til et investeringstilskudd på nær 8 millioner kroner til den omtalte anleggsinvesteringen. Nå foreslås regler som gir planteforedlingen større og sikrere inntekter fra markedet.
Det er derfor grunnlag for å slå fast at landbruksmyndigheten svært markant har stilt seg bak en storartet nysatsing for norsk planteforedling.
Ved budsjettbehandlingen for 2004 gikk Senterpartiet mot kuttet på 4 millioner kroner, men ved behandlingen av 2005-budsjettet godtok partiet nivået på 11 millioner kroner. Det må bety at partiet finner de andre partienes tiltak for å holde aktiviteten oppe som tilfredsstillende.
Stor verdi for bonden
Verdien av nye plantesorter gjennom høyere avlinger, bedre resistens mv. er stor på bondens hånd. Det har lenge vært godtatt at bonden betaler for dette ved at det er bakt lisenser til eierne av avlsmaterialet inn i prisen på omsetningen av sertifisert frø eller sæd. På såvareområdet har denne inntektsstrømmen til planteforedlerne lenge vært beskyttet også ved at det er forbudt for bonden å selge såvarer til andre enn såvarebransjen. Dersom nabobonden får frø direkte er det lovbrudd.Når bonden benytter den nye sorten han hadde glede av året før som såfrø, betyr det at han kostnadsfritt nyter godt av den avlingsøkningen som følger med nye sorter. Det er dette som nå endres ved at profesjonelle bønder – de med mer enn 200 da korn og 40 da potet – må betale en avgift til planteforedlerne. I forhold til verdien av avlingsøkningen er avgiften beskjeden, for korn om lag 4 kroner per da.
Innenfor husdyrsektoren er det utviklet systemer som finansierer avlsfremmende tiltak uten tilskudd på statsbudsjettet. Geno og Norsvin får alle sine inntekter til avl fra produsentene.
Graminor ser store merverdier for norsk landbruk ved en nasjonal satsing på planteforedling. Vi vil gjerne ha en mest mulig omfattende virksomhet og kan med høy effektivitet bruke alle de tilskudd Stortinget bevilger.
Samtidig er det svært skadelig for norsk planteforedling at vi ikke har de inntektsmulighetene fra markedet som våre naboland har lagt til rette for og som nå følges opp gjennom Landbruks- og matdepartementets forslag. En slik omlegging har Graminor og tidligere Norsk Kornforedling gått inn for gjennom mange år. For Graminor er lovfestede inntekter fra markedet et tryggere grunnlag for langsiktig satsing enn bevilgninger over statsbudsjettet.
Norsk planteforedling er tjent med såvel romslige bidrag fra statsbudsjettet som trygge rammer for inntekter fra markedet.
Gode rammebetingelser
Gjennom en redaksjonell modernisering har Nationen langt på vei lykkes i å fremstå som en formidler av tiltak for næringsutvikling på bred basis. Avisen gir stor dekning til kompetansebaserte, nyskapende gründerbedrifter. Det har vært en alminnelig bred erkjennelse i de næringspolitiske fagmiljøene at Norge har dårlige tradisjoner og systemer for sikring av eiendomsretten til intellektuelle verdier. Uten slik beskyttelse blir den kompetansebaserte næringsutviklingen svekket. Vi ser nå at en stor forskningsinnsats ikke trekker med seg næringsutvikling. I en ny tid er et mer kompetansebasert landbruk og salg av forskningsbaserte varer og tjenester en lønnsom vekstmulighet.Det vil være svært skadelig dersom Nationens felttog mot en moderne lov om planteforedlerrett, på linje med Sverige og Finland, skulle friste Landbruks-Norge og Stortinget til en tilbakegangsstrategi. Nationen erklærer krig mot «sterke kapitalkrefter som driver planteforedling», men undergraver de mest framtidsrettede felles prosjektene mellom staten, landbruksforskningen og de norske bøndene. Dette er en kampanje som er så meningsløs som den kan få blitt.
Etter hvert som norsk næringsliv blir mer kunnskaps- og forskningsbasert, må eiendomsretten til intellektuell kapital beskyttes. Det burde være like innlysende for Nationen som forsvaret av den tradisjonelle eiendomsretten til jord, skog og utmark.
Publisert fredag 11.03.2005 kl. 08:14
