I morgen innleder Senterpartiet sitt landsmøte. Det gir Senterpartiet en sjanse til å endre kurs fra den farlige veien det har slått inn på, og gå i en betydelig mer liberal retning. Senterpartiet i Norge har i de senere årene sviktet sine idealer og plassert seg på en tydelig sosialistisk grunn som ligger langt fra den tradisjonelle senterpartipolitikken.

Forblindet av EU

Spørsmålet om Norges medlemskap i EU har forblindet Senterpartiet og tillatt partiet å ende der det er i dag. Partiets eneste drivkraft er å spille på en EU-fiendtlig opinion. Partiledelsen innbiller seg sikkert at det er en redning for partiet. Det er helt feil. Partiet har forsaket all idépolitikk for å kunne konsentrere seg om å motarbeide EU-medlemskapet.

Mennesket har i alle tider sluttet seg sammen for å løse felles problemer. Det er ikke så lenge siden vi hadde grenser mellom de nordiske landene som var strengt bevoktede. Det er bare noen hundre år siden vi hadde toll for innreisende til våre nordiske byer. På samme måte som vi har revet murene mellom folket, er det på tide for Norge å rive sin mur mot omverdenen og bli en aktiv del av det europeiske samarbeidet. Dessverre mener Senterpartiet at det er bedre å dilte passivt etter EU enn å aktivt være med og ta styringen.

En-saks-parti

Tradisjonelle senterparti-vurderinger har vært sjølstyre, individenes frihet, å motarbeide en større statsforvaltning, like vilkår for alle innbyggere, sterk eiendomsrett, god miljøpolitikk og fri etableringsrett. Dagens norske Senterparti ofrer de fleste av disse kjerneverdiene til fordel for avguden EU-motstanden er blitt. De har gått fra et grunnleggende liberalt syn på eiendomsrett og mennesket til å bli et en-saks-parti uten idémessig grunnlag.

Det norske Senterpartiet motarbeider individets rett til å bevege seg fritt i Europa. Partiet forsaker muligheten norske bedrifter har til å trygge markedsandeler i Europa på like vilkår og gjennom den demokratiske innflytelsen det å ha norske politikere innenfor EU kunne sikret dem. Det kan komme til å koste Norge dyrt at man motvirker norsk etableringsrett på denne måten.

Underkastet sosialismen

Miljøpolitikken kjenner i dag ingen grenser og må håndteres innenfor EU for at vi skal kunne oppnå ordentlige forbedringer. Senterpartiene i Norden var de første til å drive miljøpolitikk, men det norske Senterpartiet synes at EU-fiendtligheten er viktigere enn å drive en aktiv miljøpolitikk. Senterpartiet innser åpenbart ikke hvilke miljøpolitiske utfordringer vi står overfor.

Det er en skremmende utvikling, og det skinner tydeligst gjennom når Senterpartiet til og med er klar til å danne regjering med de norske sosialdemokratene for å unngå medlemskapet. Sosialismens sentraliseringspolitikk, regulering av markedet og kollektive løsninger står i rak motsetning til den grunnleggende frihetskampen til de øvrige senterpartiene. Dessverre er det forblindede Senterpartiet klart til å underkaste seg sosialisme og kollektivisme for å unnvike et medlemskap i EU.

Skattebetalerne får regningen

Senterpartiets demokratiperspektiv er også viktig i EU. I stedet for å underkaste seg sosialismens ideer i en kommende regjering, burde man slå inn på en føderal retning som sikrer individets frihet, den lokale makt, en tydelig konstitusjon som angir rammene for hvert samfunnsnivås kompetanse, og ikke minst sikrer at det er de folkevalgte som fatter beslutningene og ikke regjeringenes ministre. Senterpartiet omfavner staten i sann sosialistisk ånd. I stedet for å øke individets frihet og la menneskenes drivkraft forme samholdet, bruker man sosial samfunnsbygging til å forsterke staten i stedet for å motarbeide den.

Å stenge sitt lands grenser og bruke proteksjonisme som våpen er dyrt og driver opp prisene i Norge. Proteksjonisme leder bare til høyere skattetrykk og at de tekniske landvinninger som konkurranse skaper, blir umulige. Det er skattebetalerne som kommer til å betale regninga for at Senterpartiet ikke vil tillate fri flyt av varer, tjenester og kapital i EU.

Hvis jeg bodde i Norge og hadde stemmerett ved høstens valg, ville jeg ikke stemt på Senterpartiet, men på Venstre. Det norske Venstre har mange av de ideene som de øvrige nordiske senterpartiene har sloss for i nesten 100 år, men som det norske Senterpartiet har gått fra.

Men fremdeles kan Senterpartiet slå inn på en ny og moderne retning som er ideologisk forankret, i stedet for å bygge videre på redselen for omverdenen.

Tilbake til kjerneverdiene

Under landsmøtet i helga, som er det siste før høstens valg, burde partiet ta til fornuft og legge om politikken sin. Senterpartiet burde søke sine kjerneverdier innenfor de liberale ideene og ta en omstart. Et parti som forsaker sine grunnleggende verdier, er ikke noe annet enn et en-saks-parti, og kommer før eller senere til å raderes bort fra det politiske kartet.

Senterpartiet kan med en ny retning bli et moderne, varmt, grønt og borgerlig parti. Det trengs en kraft i norsk politikk som finner markedsøkonomiske løsninger på de store miljøspørsmålene, som satser på åpenhet og omfavner omverdenen.