Samtidig er det er ingen som tror at færre av samfunnets ressurser vil gå til pensjon i framtida. Spørsmålet er om disse ressursene skal kanaliseres gjennom et offentlig system, der det er mulig å ta omfordelingshensyn, eller om de i større grad skal gå gjennom private forsikringssystemer der de som har penger, kan sikre seg sjøl.
Fri flyt av kapital
European Roundtable of Industrialists (ERT), bestående av 43 konsernledere fra de største selskapene i EU/EØS, har trukket opp de store linjene. De ønsker seg et system med lavest mulig offentlig, skattefinansiert andel; bare det som er nødvendig for å hindre fattigdom og nød. Utover dette skal ulike former for tjenestepensjoner og private pensjonsfond sikre levestandarden. Hovedhensikten er å åpne et stort privat marked der kapitalen kan flyte fritt på tvers av landegrensene. ERT har helt siden det indre markedet ble etablert siklet etter de store kapitalmengdene som ligger i pensjon. Så lenge pensjonssystemene er integrert i statsbudsjettene og ikke satt i fond, er denne kapitalen ikke tilgjengelig.I 1999 var den samlede verdien av pensjonsfond i EU anslått til å være på 2000 miliarder euro. Kommisæren for det indre markedet, Fritz Bolkenstein, uttalte i 2000 at om alle land hadde hatt relativt sett like store fond som Nederland, ville det skaffet 3-5 tusen milliarder euro til EUs kapitalmarked.
Et alternativ regjeringen legger fram
ERT ønsker større grad av innskuddsbaserte ordninger, det vil si at utbetalt pensjon er avhengig av avkastningen på det som betales inn. En del av pensjonssystemet i Sverige er slik, denne andelen kan du sjøl plassere – og tape. I forbindelse med børsnedgangen etter 11. september gikk de aller fleste på tap. En slik innskuddsbasert andel av pensjonen er ett av to alternativer for supplerende pensjonsordninger som regjeringen nå legger fram.EU-systemet følger opp ERTs politikk i sine økonomiske retningslinjer som vedtas av finansministrene hvert år. Større samsvar mellom inntekt, innbetaling og pensjon står sentralt i EUs anbefalinger. Det dreier seg om å sikre forsikringsprinsipper gjennom å fjerne omfordelingsmekanismer og ulike former for besteårsregler og innføre alleårsregel. Vår hjemlige pensjonskommisjon har fulgt lojalt opp og gjort dette til hovedprinsipp i sin innstilling, til fordel for alle med høy lønn og jobber der det er mulig å stå lenge.
Slike prinsipper er en forutsetning for seinere privatisering av tilleggspensjonene, slik at bare minstesikringen står igjen som offentlig og skattefinansiert. Og det er en forutsetning for fri bevegelse av arbeidskraft – nasjonale ordninger med besteårsregler og ulike krav til opptjening gjør det vanskeligere å flytte pensjonsopptjening over landegrensene.
70 prosent rikere
For ERT er systemomleggingen og økt marked for kapitalen det viktigste. I tillegg anbefaler EU andre reformer for å redusere de offentlige utgiftene og tvinge folk til å jobbe lenger. Pensjonsalderen skal heves, pensjonene skal ikke lengre følge lønnsutviklingen og det skal innføres delingstall – lavere pensjon ettersom årskullene lever lenger. EU er også opptatt av at det ikke skal være noen «snarvei» ut av arbeidslivet, innstramming i rettigheter til førtidspensjon går igjen på kuttmenyen i mange land, for eksempel i Tyskland og Tsjekkia. De samme forslagene er lagt fram her i Norge.Pensjonskommisjonen bygger på at verdiskapningen i Norge vil være doblet i 2050. LO-økonom Stein Reegård har vært blant dem som har pekt på at en mindre skatteøkning i 2050 vil innebære at folk ikke blir dobbelt så rike, men kanskje bare 70 prosent rikere. Dette innebærer at en del av den økte rikdommen brukes til offentlige ordninger. Alternativet er å fortsette en utvikling med privat rikdom og offentlig fattigdom.
Tabu-politikk
Alternativet med en mindre skatteøkning for å sikre velferdsstatens ryggrad avfeies av pensjonskommisjonen og regjeringen. Slik politikk er tabu i EU-sammenheng for her er i stedet samordning av skattepolitikken satt på dagsorden. Forbundskansler Gerhard Schrøder sa våren 2004: «Det er ikke nok bare å samordne pengepolitikken via den europeiske sentralbanken. Vi må gå videre og skape likhet i sosial-, nærings- og skattepolitikken». Offentlige kutt i velferd kombineres med skattelettelser for de rikeste. De nye landene i Øst-Europa har lave skatter både for bedrifter og personer, og dette legger et press på de øvrige landene, et press som er noe av hensikten med utvidelsen. En markedsliberalistisk politikk fører med seg pensjonskutt.Forslaget til pensjonsreform undergraver velferdstatens grunnprinsipper ned skattefinansiering, omfordeling og offentlig ansvar. Motstandere av EUs markedsliberalisme må si nei til pensjonsreformen.
Publisert mandag 07.03.2005 kl. 07:34
