Stortingets flertall (H, V, KrF Ap og SV) slo i mai 2004 fast at: «Spørsmålet er ikke om vi skal ha rovdyr i Norge, men hvor og hvor mange de skal være». Stortinget har for tredje gang på ti år, og klarere enn noen gang, bekreftet at rovdyra hører til og skal forbli i norsk natur. De biologiske realitetene og premissene for framtidig rovviltforvaltning er fastlagt gjennom Rovviltmeldingen, St. Meld.nr. 15 (2003-2004) og innstilling fra energi- og miljøkomiteen, Innst. S.nr.174 (2003-2004), som ble vedtatt våren 2004. Her heter det blant annet: «Komiteens flertall viser til at Norge etter Bernkonvensjonen har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flertallet vil også peke på at rovdyrene må forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte».
Er rovviltnemndene konfliktøkende?
Skogeierne sier i Nationen 22.12. at «Miljøbyråkratiets omkamp om Rovviltmeldingen er en trussel mot demokratiet og holder oss alle for narr»og «mens rovviltnemndene knebles og umyndiggjøres av Miljøverndepartementet, gjeninnsettes DN (Direktoratet for naturforvaltning) som kongen på haugen». Dette er sterke ord når vi vet at Stortingsflertallet spesifikt ba om at DN skulle gi sin vurdering ved evenetuell anke av vedtak fattet av rovviltnemndene.Ett medlem i rovviltnemda i Hedmark uttalte at hun inderlig håpet det ble skutt ulv under elgjakta (Østlendingen, 27.09. 2004). En slik holdning burde i seg selv vært diskvalifiserende for et slikt verv. Energi- og miljøkomiteens flertall har uttalt at «Ulovlig felling av ulv og andre rovdyr er en alvorlig miljøkriminalitet», og nemndmedlemmets vådeskudd har ikke styrket tilliten til at lokal innflytelse nødvendigvis er det beste bidraget for å sikre noen av Norges mest trua arter. Ingen har foreløpig kommet med bedre argumenter mot større lokal innflytelse enn jord- og skogbrukerne selv. Nettopp derfor er det nødvendig med en faglig sikkerhetsventil, slik Stortinget har vedtatt.
I følge Stortingsvedtaket skulle nemndenes medlemmer innstilles fra fylkeskommunene, mens «Miljøverndepartementet som overordnet viltorgan, skal forestå den endelige oppnevningen av nemnden». Også her ønsker næringsinteressene omkamp. WWF mente rovviltnemnder var positivt både ut fra et lokalt forankrings-perspektiv og som konfliktdemper. WWF er opptatt av at rovviltnemndene får sjansen til å vise at de duger, men vi understreker at en hovedutfordring er at de skal ivareta alle partsinteressene.
Allerede før nemndene har startet sitt arbeid har dette blitt en politisk heksegryte. WWF advarer mot en slik politisk omkamp. Vi ser nemndenes første oppgaver som en avgjørende test. Nå er det opp til nemndene, og de aktuelle organisasjoner som trekkes inn i arbeidet, å bevise at det fungerer. Dersom næringsinteressene punktere denne muligheten ser WWF bare en utvei: Da må miljømyndighetene igjen ta nasjonal styring for å sikre internasjonale og nasjonale miljømålsettinger.
Stortinget avviste kontant alle ideer om å utrydde ulv og bjørn, selv om dette var ønsket fra jord- og skogbruket. Videre ønsket næringsinteressene at jerv og gaupe skal reduseres til økologisk faretruende lave bestandsmål. Disse argumentene ble videreført i Stortingsdebatten av Senterpartiet og Frp, men er altså ikke en del av Stortingsflertallets vedtak. Den fortsatte omkampen som jord- og skogbruket forsøker å utøve er derfor i strid med Stortingsvedtaket om at rovdyrene skal forvaltes på en økologisk forsvarlig måte. WWF forventer selvfølgelig at nemndene følger opp de rikspolitiske målsettingene og internasjonale forpliktelser.
Økologisk basert forvaltning
I høstens trontale slo kongen fast et viktig miljømål, nemlig at Norge skal stanse tap av biologisk mangfold innen 2010. De fem rovviltartene som rovviltmeldinga omfatter står alle på den norske rødlista. Jerven er norsk ansvarsart, mens de tre andre pattedyrene er nordiske ansvarsarter. Derfor har Stortingsflertallet understreket at «rovdyrene må forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte». På grunn av sin biologi vil rovdyr nå og da spise både elg og sau, og innimellom også hunder. Men, at rovdyra er den største trusselen mot norsk landbruk er det få som tror. Reelle trusler mot landbruket er for eksempel den generelle pris- og konjunkturutviklingen og reglene i WTO. Med fakta som bakteppe kunne miljøsiden i langt større grad bidra til å hjelpe fram et miljømessig bra jord- og skogbruk. Men alle forstår at det er vanskelig å samarbeide med næringsaktører som med den ene hånda signerer miljøkontrakter mens de med den andre hånda skyter ulv og jerv.WWF skulle også gjerne sett andre konklusjoner i rovviltforliket fra mai 2004. Dette blant annet fordi det kan stilles store spørsmålstegn ved om noen titalls ulver, bjørner og jerver er nok til å sikre artene langsiktig overlevelse. Men vi velger å forholde oss til et demokratisk stortingsvedtak og arbeide innenfor de rammer dette setter. Derfor vil vi også sterkt advare mot omkampen som næringsinteressene nå drar opp, allerede før den nye rovviltpolitikken blir utprøvd i praksis.
