Hvor er dametoalettet?

Norsk økonomi går så det suser. Aldri har så mange startet bedrifter i dette landet. Norge er stint av penger som følger menns virksomheter. Kapital kobles til menn, så du må lete lenge for å finne et dametoalett.

Tro ikke at menn og kvinner stiller med de samme mulighetene innenfor innovasjon og gründervirksomhet. I alle fall ikke når det gjelder venturekapital. Vi får ofte høre at det finnes penger, det gjelder bare å få tak i dem. Det handler om å ha gode investeringsprospekter, og om å gjøre seg lekker for investorene.

Vi har sjekket ut atten norske ventureselskaper. Venturekapital betyr risikokapital. Ventureselskapene forvalter andres penger og investerer dem i vekstselskaper basert på unik teknologi med betydelig internasjonalt potensiale.

Tre av de atten selskapene har en kvinnelig partner. Det er ingen kvinnelige gründere i portefølgebedriftene. Selskapene investerer i IT, telekommunikasjon, bioteknologi, olje, energi og offshore, samt marin sektor.

Kvinnelige gründere glimrer med sitt fravær i disse sektorene. Det bekreftes av alle ventureselskapene. Det er ingen kvinner som tar kontakt. Selskapene forvalter fonds på mer enn åtte milliarder kroner. Ventureselskapene er til for å maksimere kapital for eierne. Disse er derfor interessert i bedrifter med muligheter for å eskalere.

Mest småskala

Regjeringen vil nå bidra til økt kommersialisering av forsknings- og utviklingsprosjekter, og foreslår 500 millioner kroner i statsbudsjettet til å opprette tre nye landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Bergen, Oslo og Trondheim. Det forutsettes at private investorer bidrar med tilsvarende beløp. Hvert fond blir da på 333 millioner kroner.

Det finnes altså penger nok. Hvor er så damene? De starter selskaper innenfor skjønnhet, helse, kultur, reiseliv, management, handel og tjenesteytende virksomheter. Kosmetikkbransjen er en bransje i rivende utvikling. I år kjøper vi kosmetikk for sju milliarder kroner bare i Norge.

Her finnes det liten risikovillig kapital. Denne missmatchen gjør at kvinner sliter med å skaffe seg nødvendig kapital.

Så kan du si at kvinner burde interessere seg mer for teknologi og ingeniørfag og tenke stort. Vi registrerer at kvinner etablerer levebrødsforetak. 80 prosent av nyetableringer er innenfor småskalaproduksjon.

Investering der kvinner skaper verdier

Norge har en segregert utdanning, der kvinner utdanner seg i omsorgsyrker, mens menn utdanner seg i tekniske bransjer, og i finans og eiendom. Vi etablerer virksomheter med utgangspunkt i de talenter vi har, og det vi har lyst til å jobbe med.

Finnes det risikovillig kapital som er interessert i å virke på de områder hvor kvinner skaper verdier? Logikken er vel fremdeles at en krone tjent i et lite eller stort selskap er det samme? Og er det en forutsetning at bedriften din må være eksportrettet?

Norge er det eneste nordiske land som ligger godt under OECD-gjennomsnittet for nyetableringer blant kvinner. Global Entrepreneurship Monitor (GEM) viser at vi er på 16. plass (av 29 land ). Kun hver femte bedrift startes av kvinner i Norge i dag. Dette er for lite, tatt i betraktning at vi utgjør 50 prosent av befolkningen, og har et meget høyt utdanningsnivå.

Nødvendig med skreddersøm

Regjeringen har satt innovasjon og entreprenørskap som nøkkel til økt verdiskaping i norsk økonomi på dagsorden. Vi trenger en offentlig debatt om kriterier og strategier for fordeling av penger til institusjoner og tilskuddsordninger knyttet til gründerpolitikk for kvinner.

Når virkeligheten er slik at det er maskuliniteten som gir muligheter for drahjelp, så er det åpenbart at det må skreddersøm til når det gjelder tilrettelegging for kvinner.

Virkemidler for å fremme innovasjon og entreprenørskap må i større grad ta hensyn til at kvinner og menn etablerer foretak i ulike sektorer. Og politikerne må ta dette innover seg og ta det opp til debatt.

Dette kan skje ved å legge forholdene bedre til rette for private fond eller stiftelser som ønsker å støtte kunnskapsutvikling vedrørende kvinner og innovasjon.

Kvinnefond

Det bør etableres et eget kvinnefond på 100 millioner kroner for innovasjon. Kvinnefondet skal bidra til å støtte idé- og kommersialiseringsfasen gjennom opplæring, oppfølging og nettverksbygging

For øvrig bør politikerne satse mer på følgende områder:

• Øke fokuset på kvinner og internasjonalisering i næ ringslivet gjennom design av ulike nettverksprogrammer.
• Endre trygdeordninger for selvstendig næringsdrivende.
• Utvikle informasjonsstrategi mot kvinnelige gründere som gjør det lettere for dem å vite hva som finnes av støtteordninger, hjelpeapparat og nettverk, og om bedriftsetablering som en reell valgmulighet.
• Etablere regionale inkubatorer og nettverk tilrettelagt for kvinner.
• Etablere regionale forretningssentre for kvinner for å spre kunnskap om kommersialisering.

Regjeringen har satt kvinner i styrer på dagsorden. Nå er turen kommet til gründervirksomhet. Her har ikke politikerne noen politikk. Det er på tide at de setter seg inn i saken.