Svaret er såre enkelt: Alt som rammer oss i EØS vil ramme oss som EU-medlem. Regelverket i EØS er identisk med EUs regelverk for det indre markedet. Det regelverket vil ramme oss like nådeløst om vi er medlem av EU.
Det verste ved EØS godtok vi i 1992
Men som medlem av EU har vi vel i alle fall litt innflytelse på dette regelverket? Svaret på det er også såre enkelt: De massive virkningene av EØS i Norge skyldes i all hovedsak regler som var vedtatt i EU før EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. De reglene som rammer oss hardest, er del av bærebjelkene i EU-retten, bærebjelker som har vært kjernen i alle EU-traktatene fra Roma-traktaten i 1957 til Nice-traktaten i 2000.Aldri foreslått endra
Det er de fire markedsfrihetene som er denne kjernen, prinsippene om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. I løpet av EUs 46-årige historie har aldri noen regjering foreslått å endre traktaten på så grunnleggende punkter.Venter en seg at en norsk regjering skal foreslå noe så oppsiktsvekkende? Hvis det er hensikten med å melde seg inn, burde en vel først finne ut om en har noen forbundsfeller der inne for et så revolusjonerende prosjekt.
Alle smutthull lukkes
For å sikre at disse markedsfrihetene ikke skal kunne antastes av noen myndighet på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, utvikla EU mellom 1986 og 1992 det lovverket for «det indre markedet» som Stortinget godtok som ei pakke da EØS-avtalen ble godkjent i oktober 1992.Siden da har ikke nasjonale, regionale eller lokale myndigheter fått noen nye muligheter for å gripe inn mot markedskreftenes frie spill. Tvert imot: De lovendringene som er kommet etter 1992, lukker systematisk alle smutthull for slik handlefrihet.
