Lokal mat forstår vi som et produkt med særegen smak, tradisjonelt laget på lokal oppskrift.
- Det går bedre og bedre, sier Åse Haugstad, som startet Avdem Gårdsysteri sammen med mannen Sigurd Avdem i 2005.
Produktene deres finnes nå i butikker fra Molde til Skien. Og i tre Oslo-butikker. Som medlemmer i Gudbrnasdalmat forteller de at ditsrubisjonen av de lokale varene har blitt enklere.
Men det er likevel ulike oppfatninger av hva lokal mat egentlig er. Dette viser rapporten «Forbrukernes forståelse av lokal mat», et forskningsprosjekt om forbrukernes forståelse av lokal mat i regi Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO).
Langt fra fransk
- Bevisstheten er på vei opp. Men vi er langt unna mitt hjemland Frankrike, sier prosjektleder Virginie Amilien i SIFO.
- Det viser det seg at norske forbrukere og aktører har svært ulik oppfatning av hva lokal mat er. Lokal mat tolkes først og fremst som mat knyttet til et bestemt sted. Lokal mat skal smake godt, være tradisjonell og bygge på lokale oppskrifter. For noen forbrukere kan den også gjerne være kortreist, miljøvennlig og skape kulturell identitet, sier Amilien.
Smaken viktigst
- Men smaken er desidert viktigst. Det hjelper lite med reklame og informasjonskampanjer om folk ikke liker det de får, slår hun fast.
Les også:
Prosjektet hun satte i gang er finansiert av Fransk-Norsk Stiftelse (FNS) og Innovasjon Norge.
Matmerk, Nortura, Tine, NorgesGruppen og Norges Vel er blant de som har har deltatt i referansegruppen for prosjektet.
- Grunnen til at FNS er med, er at vi hadde problemer med å få ut penger av potensielle norske bidragsytere. Alle var positive, men ingen ville bidra - forteller hun.
Prosjektet har gått over tre år, og er basert på undersøkelser og intervjuer med forbrukere og ulike aktører i matkjedene både i Norge og Frankrike.
- Målet for har vært å styrke kunnskapen om forbrukernes interesse for lokal mat, forteller hun.
Oslo-folk
Undersøkelsen viser at det er Oslo og omegn, samt Hordaland, Rogaland og til en viss grad Sør-Trøndelag, som er de geografiske områdene hvor befolkningen har høyest kunnskap om og interesse for lokale matprodukter, forteller hun.
Les også:
Og lokal mat som er solgt som geografisk merkede matprodukt blir stort sett kjøpt i dagligvarebutikker. De fleste forbrukerne sier at det ikke behøves en spesiell anledning for at de skal kjøpe produktene.
Tross masse politisk vilje har noe av problemet vært å få maten fram til forbrukerene. Distrubusjon har vært et problem. Det samme har sikre leveranser og dermed interesse fra kjedene.
Gudbrandsdalen
Avdem Gårdsysteri er medlem i Gudrandsdalsmat. De har 23 andelseiere fra hele Gudbrandsdalen gått sammen om å sette produksjon av lokalmat inn i en helhet der produkt, dyr og kulturlandskap skaper «det unike produkt og den gode historia», som de selv sier det.
- I et samarbeid med Tine har vi fått distribusjonen på stell. Nå kan vi levere til 900 utsalgssteder i hele dalen. Men det har ikke gått så fort som jeg hadde trodd, sier prosjektleder Anette Svastuen.
- Vi vil gjøre det enkelt for de som setter pris på lokale matprodukt å få tak i de produktene de etterspør, sier hun. Matprodusentene i Gudbrandsdalsmat BA må oppfylle ei rekke kvalitetskriterier med hensynt til produksjonsmåte og bruk av råvarer for å bli andelseiere og for å få rettigheter til å bruke merket Gudbrandsdalsmat.
