Les også:
På seminaret i går hevdet flere som holdt innlegg at en rekke EU-land og EU som helhet har vist økende interesse for norsk lovgivning de siste årene.
Flere peker på at EU i sin lovgivning på flere punkter også har nærmet seg Norges restriktive linje.
Dette til tross for at EU allerede har blant de strengeste genteknologi-lovgivningene i verden. Den er langt strengere enn i USA, som ikke har en egen lovgivning på dette feltet. Siden 1992 har Norge hatt den mest restriktive genteknologi-lovgivningen i verden.
Mer etikk
– Den grunnleggende EU-lovgivningen har nærmet seg den norske. Det har ikke vært sånn at norsk lovgivning har måttet nærme seg EUs, sier Karl Georg Høyer, professor i teknologi og miljø ved Høyskolen i Oslo. Han er også medlem av Bioteknologinemnda.
Høyer viser til at det særlig er på punktet etiske vurderinger at EU har nærmet seg Norge.
– Det var tidligere ingen krav i EU om etikk. Men dette er etter hvert blitt tatt inn EUs lovgivning, sier Høyer.
Han mener det ikke hersker noen uenighet internasjonalt om at norsk lovgivingen har innvirket på EUs lovgivning.
Både Høyer og leder av Bioteknologinemnda Lars Ødegaard la i sine innlegg vekt på at det de siste årene har vært stor internasjonal interesse for den norske genteknologiloven, særlig fra utviklingslandenes side.
– De norske myndigheter har markedsført den norske loven som et godt eksempel, sier Høyer.
Økt skepsis i EU-land
Både Høyer og to forskere som nå er i ferd med å sluttføre en rapport til Miljøverndepartementet viser til at stadig flere EU-land er blitt mer skeptisk til import og dyrking av gen-mat.
De to forskerne Anne Ingeborg Myhr fra GenØk i Tromsø og Kristin Rosendal fra Fridtjof Nansens Instituttet i Bergen har i sitt arbeid gjennomgått en rekke internasjonale forskningsresultater på gen-mat.
De viser til flere eksempler der land jobber for strengere praktisering enn EUs regelverk:
– Ungarn la nylig ned forbud mot import av en type gen-mais fra Monsanto. Denne typen var godkjent av EU. Kommisjonen hevdet at dette var i strid med EU-direktivet. Dermed måtte saken opp i EUs Miljøråd. Her vant Ungarn saken. De fikk støtte fra 22 av 27 medlemsland, sier Kristin Rosendal.
De to forskerne peker på at dagens miljøkommisjonær i EU, Stavros Dimas, er svært kritisk til EFSA (EUs vitenskapskomité for mattrygghet) sine faglige vureringer.
Sverige også
Ifølge de to forskerne har man også i Sverige begynt å se på den restriktive norske lovgivningen:
– Riksrevisjonen i Sverige har konkludert med at den etiske vurderingen av import og dyrkinga av gen-mais bør se på samfunnsnytte, sier Kristin Rosendal.
Samfunnsnytte har lenge ligget som kriterium i den norske lovgivningen.
Økt fransk skepsis
De to forskerne viser dessuten til at Frankrike har inntatt en langt mer restriktiv holdning til gen-mais etter at Nicolas Sarkozy ble valgt til president.
Ifølge de to har både Tyskland og Frankrike innført midlertidige forbud mot den samme maistypen som Ungarn sa nei til.
Dette var begrunnet i at det i de nasjonale vitenskapelige konklusjonene har vært knyttet alvorlig tvil til sikkerhet ved denne maistypen.
Les også:
– Flere og flere land er kritiske til EFSAs vurderinger. Undersøkelser i EU viser dessuten at motstanden i befolkningen mot gen-mat stadig er økende, sier Anne Ingeborg Myhr.
