Senterpartiets profilerte politiker Per Olaf Lundteigen mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) har for stor tro på å spre Yaras kunstgjødsel og teknologiske grep som løsning på den fattige verdens matkrise.

Matkrisa med galopperende matpriser, er temaet for den store konferansen som FN-organisasjonen for ernæring og landbruk, FAO, åpner i dag.

Men det var bare så vidt Brasils president Lula, Frankrikes president Sarkozy, Irans president Mahmoud Ahmadinejad, Zimbabwes beryktede diktator Robert Mugabe og andre stats- og regjeringssjefer fikk møte Lundteigen.

På feil plass

Først fordi Lundteigen holdt på å miste flyet sitt da han oppdaget at 20 av kvigene hans hadde kommet seg inn i naboens hage akkurat da han sto på farta.

Men også fordi han av mange betraktes som en politisk urokråke, og derfor var det ikke helt enkelt å få lov til å reise og bli en del av den norske delegasjonen.

Det ble hevdet at Lundteigen ikke ville nå opp i konkurransen om å bli med i Stortingets delegasjon til toppmøtet. Men det endte med at han var den eneste av våre parlamentarikere som til sjuende og sist stilte opp her i Roma.

Hvilket ærende har så Lundteigen, ville vi vite da vi møtte ham utenfor FAO-hovedkvarteret på en av hans ytterst få utelandsreiser, rett forut for toppmøte-starten.

– I slike krisesituasjoner som vi opplever nå, er det lett til å gripe til enkle virkemidler. Slik som å satse på øking av tilførte virkemidler som kunstgjødsel, svarer Lundteigen.

– Kunstgjødsel kan være viktig nok. Men det skal så mye mer til, sier Lundteigen i det som er en klar polemikk mot lederen av den norske delegasjonen, Erik Solheim.

Vil justere Erik Solheim

– Det må langt mer til enn å subsidiere salg av Yaras kunstgjødsel til småbrukere, kvinner og urfolk, som Solheim går inn for, slår Lundteigen fast.

I likhet med lederen for de norske frivillige organisasjonene som er representert her, Utviklingsfondets Aksel Nærstad, mener også Lundteigen at Solheim er på ville veier i utviklingspolitikken.

De to mener begge at utviklingsministeren ikke oppfyller Stortingets vedtak om økt satsing på landbruket i norsk bistand.

Solheim har begrunnet sin skepsis til dette med at Norge ikke kan satse på utvikling av alle områder, og ikke har spesielle forutsetninger til å bistå i tropisk landbruk. Dette er Lundteigen uenig i.

– I Stortinget har flere etterlyst økt satsing fra Solheim på landbruksbistand. Det er ikke riktig at vi ikke har noe å bidra med. Vi har sterke fagmiljøer, som Noragric på Ås, framholder han.

– Hva har du å tilføre delegasjonen for øvrig?

– Det er ikke mange jordbrukere med det historiske perspektivet jeg har. Det nytter ikke å drive jordbruksutvikling uten å kjenne historien, uten å forstå biologi og sosiale forhold, svarer Lundteigen.

Tilbake til 1974

– At jeg bestemte meg for å reise hit, har sammenheng med at FAO-toppmøtet kan bli starten på noe nytt. Det kan bli starten på et tidevannskille slik et tilsvarende FAO-møte i 1974 utløste nye tider, sier Lundteigen.

– FAO-toppmøtet i 1974 åpnet for en ny politisk debatt i Norge om matsikkerhet, korrigering av markedet og det å utnytte dyrkbar jord overalt, sier han.

– Det ga inspirasjon til gårdbrukere og sjøltillit som utløste Hitra-aksjonen, der jeg møtte som Ås-studentenes representant, minnes Lundteigen.

– Det hele endte med opptrappingsvedtaket som ga ny giv til norsk landbruk, konkluderer Sp-politikeren, som venter spent på hva som kommer ut av konferansen her.