Trekker seg ut av kvalitetsstempel

Etter seks år med slik merking på sine oster har Inger Rosenfeld i Den Blinde Ku ventet lenge nok på en merkbar effekt.

- Ordningen koster mer enn den smaker, forteller hun.

Spesialitet-merket gis til norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter

– Jeg hører stadig fra ferskvaresjefer og i ostediskene at man ikke har en anelse om hva Spesialitet-merkingen er. Da har man ikke nådd målene, sier Rosenfeld.

Kostnaden for å få merket er en inngangsavgift på 12.000 kroner og minimum 16.000 kroner pluss moms i årlig avgift.

– Den offentlige finansieringen av merkeordningen er for dårlig, så lenge Matmerk ser seg nødt til å belaste merkebrukerne med så store avgifter. Nå virker det som om de vil ha med så mange som mulig på kortest mulig tid for å finansiere merkeordningen. Det kan undergrave kvalitetsstempelet, mener Rosenfeld.

Beklagelig

KSL Matmerks administrerende direktør Gabriella Dånmark, beklager Rosenfelds avgjørelse.

– Det er trist at hun trekker seg, for hun er en kreativ person å ha med seg på laget. Nå klarer hun seg selv, og jeg tror det er grunnen til at hun trekker seg, sier Dånmark.

Ekstra beklagelig synes hun det er ettersom hun karakteriserer Spesialitet-ordningen som en dugnad.

– Det er forutsatt at man skal jobbe for merket i fellesskap, men i denne bransjen er det noen som kommer, noen som går og noen som bytter strategier. Mange av bedriftene har holdt på en del år, men kommer til oss når de vil inn på større markeder.

KSL Matmerk får i år 42 millioner kroner fra det offentlige. Kun fire millioner blir igjen til arbeidet med Spesialitet-merkingen.

– Landbruksdepartementet har alltid forutsatt egenbetaling fra brukerne, og mens vi ønsker å minimere egenandelen, opplever vi at departementet ønsker å øke den, sier Dånmark, og medgir at KSL Matmerk kan gjøre mer for å gjøre ordningen kjent.

– Det viktige er at merket er kjent hos forbrukerne slik at etterspørselen økes, og vi skal blant annet forbedre nettstedet vårt og arbeide for å få mer redaksjonell omtale i mediene.

Ukjent for folk

Nå mener Rosenfeld at det bør komme en diskusjon både om finansieringen og arbeidet med å gjøre ordningen kjent. Ifølge henne viser spørreundersøkelser om folks kjennskap til ordningen at 11 prosent av dem som ble spurt hadde hørt om ordningen i 2004. I 2007 hadde det bare økt til 14 prosent.

Rosenfeld reagerer også på KSL Matmerks manglende vilje til å starte en diskusjon om merkeordningen.

– En time etter at jeg sendte utmeldingen fikk jeg en e-mail tilbake om at det var registrert og at jeg ville få en sluttregning. Jeg har ikke blitt oppringt for å diskutere saken, og det er dumt, for min utmelding er ment som et innspill til en debatt som uteblir.

Bør tildeles

Handelsbladet FK har snakket med flere nisjematprodusenter om Spesialitet-merket. Astrid Aasen på Gangstad Gårdsysteri mener 16.000 kroner er mye i forhold til hva hun får tilbake.

– Merket er lite kjent ennå og dermed må en uansett gjøre en stor jobb selv for å styrke sitt varemerke, sier hun til bladet.

Norsk Gardsost har mange medlemmer som benytter seg av Spesialitet-merkingen, og styreleder Barbro Stordalen bekrefter at mange synes prisen er for høy.

– For mange små produsenter er merkingen et løft, men mye papirarbeid og en høy avgift gjør at det er en høy terskel å komme over.

Ifølge henne har det helt siden merkingen ble innført blitt stilt spørsmålstegn ved at den – til tross for kriterier– er noe som kan kjøpes.

– Mange av medlemmene mener at Spesialitet-merket i stedet bør tildeles. Da er det en anerkjennelse av at det man holder på med er bra, sier Stordalen.

Landbruksdepartementet vil ikke kommentere saken. Årsaken er et KSL Matmerk er et tema i de ennå ikke avsluttede jordbruksforhnadlingene.



Publisert torsdag 15.05.2008 kl. 01:00 (sist endret torsdag 15.05.2008 kl. 01:00)