Det fastslår forsker Annechen Bahr Bugge i SIFO. Hun har nylig laget en rapport om ungdoms skolematvaner.

– Vi har fått brødmoter som rommer alt fra focaccia til speltbrød, pita og nøttebrød. Men samtidig står den norske matpakken utrolig sterkt. Ingen tviler på at norsk skoleungdom fortsatt setter pris på sin hjemmesmurte skolematpakke, sier Bahr Bugge til Nationen.

Laget av mor

Rapporten viser at så mange som sju av ti skoleelever i ungdomsskolen har med skolemat hjemmefra. For de aller fleste innebærer dette matpakke, gjerne laget av mor.

Les også: Velstand endrer matvanene våre

- De unge liker tydeligvis fortsatt mat med en smak som er laget av mamma, sier Bahr Bugge.

Hun tror dette er et spisemønster som kommer til å holde seg i lang tid framover, selv om varme måltider kan komme inn i norsk skole.

Usunne matvaner

Men selv om skoleungdommen foretrekker matpakka, har de unge også usunne matvaner.

SIFO-forskeren peker på at ingen spiser mer ute enn nettopp ungdom. De er storforbrukere av mat fra fastfoodrestauranter, bensinstasjoner og storkiosker.

- Ungdom spiser også mye mer pølser og hamburgere enn voksne, fastslår Bahr Bugge.

Når det er sagt, peker SIFO-forskeren på at de unge er klar over sine usunne matvaner og selv også synes det er for mye junkfood på kiosker og bensinstasjoner.

- De unge ønsker derfor sunnere og rimeligere mat på sine skolekantiner. Dette innebærer blant annet mer frisk frukt og flere «grønne» alternativer, sier Bahr Bugge.

Velger bort brus

Hun forteller at særlig ungdom i Oslo-skolene har vendt ryggen til brusautomatene.

- Vi ser at ungdom velger bort sukkerholdig drikke til fordel for rent vann. Et ønske fra ungdom i skolen er også flere drikkedispensere med kaldt vann og tilgang på kjøleskap, sier Bahr Bugge.

Hun viser til at de unge også ønsker et trivelig sted der de kan spise skolematen sin i fred og ro. Nå må mange elever spise ute i all slags vær, eller blir tilbudt å spise lunsjen sin i et trist bomberom i skolens kjeller.

Velger grønt

Bahr Bugge tror at både ungdommen og andre forbrukere vil stille større krav til fersk, sunn og frisk mat i framtida.

- Maten vi spiser vil også bli mer differensiert, tror Annechen Bugge.

- Hurtigmaten vil øke

Hun er overbevist om ar hurtigmaten vil fortsette å øke. Det gjelder både halvfabrikata som vi lett kan lage hjemme, og ulike ferdigretter som vi tar med oss i «farten».

- Men vi vil også ønske oss enda bedre utvalg av gode råvarer. Sier Bahr Bugge.

Hun tror det i framtiden vil bli mer oppmerksomhet på sunn mat til barn og ungdom, både hjemme, på skolen og på serveringsstedene.

Stor påvirkningskraft

Nylig ble det arrangert et seminar for media og fagekspertise i Oslo i regi av Opplysningskontorene i landbruket. Her ble opplysningskontorenes rolle i det norske kjøkken fra 1967 til 2007 presentert.

Et fagpanel rettet også søkelyset mot utviklingen fram mot 2017.

Her var det enighet om at Opplysningskontorene fortsatt har stor innflytelse til å påvirke norske forbrukere. Det er derfor viktig at informasjon om mat og kosthold blir gitt slik at folk i framtiden spiser enda sunnere og ferskere enn i dag.