Oddekalv vil doble prisen på mat

Per i dag bruker norske forbrukere cirka 12 prosent av inntektene på mat. Få land i verden har så lav prosentandel, og dette skader miljøet:

- Kravet til lønnsomhet i landbruket er direkte miljøfiendtlig. Dersom bøndene får bedre betalt, vil mange flere legge om til økologisk produksjon. Da unngår vi mat som er transportert fem ganger rundt kloden, samt uetiske og uverdige dyrehold, sier leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv.



Må tilbake til 1973

For å få fart i sakene må prisene skrus opp, slik at vi bruker mye større andel av lønna vår på mat, mener han.

- Hadde vi brukt 25 prosent av inntektene på mat ville produksjonen blitt både økologisk og mer lokal. I dag har vi gått i Rema- og Rimi-fella, der kremmerne håver inn pengene og bestemmer alt, sier Oddekalv.

Prosentandelen har sunket jevnt og trutt de siste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vi ikke betalt 25 prosent av lønna vår på mat siden tidlig på 1970-tallet. I 1973 brukte vi 24 prosent, mens vi tilbake i 1958 brukte hele 40 prosent av inntektene på å ete oss mette.

Lette etter øko-gris

Miljøvernforbundets eget kurs- og konferansesenter, Seletun, utenfor Bergen bestreber seg på å servere gjestene økologisk mat. Nå er Oddekalv irritert over at han måtte lete så lenge for å finne noen som kunne levere dem økologisk gris.

- Bergen utgjør et kjempestort marked, men vi måtte altså helt til Sogn og Fjordane for å finne en bonde som kunne levere økologisk gris. Vi betaler med glede 10 kroner ekstra per kilo, sier Oddekalv.

For noen år siden forsøkte miljølederen seg selv som griserøkter, og det var da han virkelig fikk smaken på økologisk kjøtt. Det er nemlig på gris at forskjellen er størst mellom økologisk og konvensjonell, hevder Oddekalv.

- Jeg hadde tre økologiske griser. Det var et eventyr å ete dem. Grisen blir mye sunnere når den får gå ute, og smaken blir deretter. Kjøttet blir mer marmorert, sier han.

Tidligere i januar gikk professor Kristen Fretheim knallhardt ut og spurte hvorfor Landbruksdepartementet støttet økologisk matproduksjon, når det ikke fantes vitenskapelig belegg for å si at den var tryggere. Han viste til at det fantes flere vitenskapelige arbeider som belyste dette, og konkluderte med at økologisk landbruk nå var blitt mer politisk enn vitenskapelig.

Oddekalv bryr seg ikke mye om slike mateksperter.

- Professorene kan si hva de vil. Jeg har selv smakt forskjellen, sier han, og legger til at fokuset er blitt alt for dårlig på matkvalitet.

- Jeg spiser aldri oppdrettsfisk. Dette er verstingene i matindustrien, fiskene deres er fulle av gift, tordner han.

Glade for støtte

Kravet fra Miljøvernforbundet om høyere matpris får, ikke uventet, bred støtte i Norsk Landbrukssamvirke. De legger årlig fram tall og advarsler mot at nordmenn i prosent betaler mindre og mindre for mat.

- Det er veldig bra at også miljøorganisasjonene griper fatt i dette. Lav pris og industrilandbruk har negative sider som lang transport, hormonbehandlinger og høy medisinbruk. Bedre pris til bonden gir frihet til å velge, husk at nordmenn aldri har betalt så lite for maten som vi gjør i dag, sier seniorrådgiver Aina Bartmann.

Hun er mer opptatt av at maten skal være lokal enn at den skal være økologisk.

- Det hjelper lite på miljøet om maten er økologisk, dersom den må fraktes rundt halve kloden. Ideelt sett burde maten være både lokal og økologisk, sier hun.

Handler helst i Sverige

I praksis ser det ikke ut til at nordmenn er særlig opptatt av om maten er lokal eller økologisk. Nordmenn elsker å handle i Sverige, og før jul ble en undersøkelse gjort av det svenske Jordbruksverket. Den viste at grensehandelen til Norge var seks ganger så stor som den svenske eksporten av kjøtt og slakteriprodukter.

- Den utgjør omtrent fem prosent av hele den svenske kjøttproduksjonen, uttalte analytiker Håkan Loxbo til VG før jul.

Ifølge foreløpige tall fra det svenske nyhetsbyrået TT var den totale grensehandelen i fjor på nesten 10 milliarder kroner. Beregninger viser at grensehandelen i fjor økte med 10 prosent i forhold til året før.



Publisert onsdag 24.01.2007 kl. 08:46 (sist endret onsdag 24.01.2007 kl. 08:46)