Både framtida og butikkhyllene ligger åpen for bønder og småbedrifter som vil satse på norskprodusert nisjemat, viser en fersk undersøkelse som stiftelsen Matmerk har fått gjennomført.
Tre gode nyheter
Av 1008 personer sier tre av fem seg villige til å betale mer for norske matspesialiteter.
Av de som vil betale er tre av fem villige til å betale inntil 15 prosent mer for slike matprodukter, én av fem kan tenke seg å betale inntil 20 prosent mer, mens én av ti gjerne betaler inntil 25 prosent mer for norske matspesialiteter.
Nysgjerrigheten blant forbrukerne skal man heller ikke kimse av: 56 prosent sier at de er interesserte i norske matspesialiteter og ønsker å vite mer om produktene og produsentene.
Og en knallnyhet til slutt: Så å si alle som først har prøvd et produkt sier at de ville prøvd igjen.
Altså: Forbrukerne vil gjerne prøve nisjemat, nesten alle er fornøyde med det de kjøper, og de er villige til å grave dypere i lommeboka.
- Vi ser en kraftig dreining i hva vi spiser. Det autentiske er blitt eksotisk. Dermed ser vi at gourmetkjøkkenet har dreid tilbake til lokale og regionale mattradisjoner. Se bare hvor mye lutefisk, rakefisk og pinnekjøtt som spises nå før jul, sier Randi Kvissel Haugen, administrerende direktør i Matmerk.
Inspirert og imponert
Tallene fra undersøkelsen ble lagt fram i går, samtidig med at landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) debuterte som statsråd i en matbutikk.
Han var invitert til det velassorterte supermarkedet Ultra på Bryn i Oslo. Der ble han vist rundt av Sverre Leiro, konsernsjefen i Norgesgruppen.
Leiro la ut om butikkens utvalg av fisk, ferske kjøttvarer, spekemat, frisk frukt og bær, oster og grønnsaker, mens landbruksministeren og pressefolkene forsynte seg av smaksprøvene.
- Dere er inne på noe veldig viktig her, konkluderte Riis-Johansen, imponert over utvalget av delikatesser.
Riis-Johansen mener at nisjemat ikke er den store løsningen for landbruket, men at det spiller en rolle også for volumlandbruket.
- Nisjematen er del av et mentalt importvern som er viktig å ha for landbruket, sier Riis-Johansen.
Han ville likevel ta med seg inspirasjonen tilbake til kontoret.
- Det er dette som er spennende med mat. Signalene viser at det norske folk er modent for et bredere perspektiv på matpolitikk enn bare akkurat hva som er billigst. Prisen er en del av matpolitikken, men utviklingsmulighetene som ligger her, er mye mer spennende, sier Riis-Johansen.
Selv om nisjemat ikke er big business for dagligvarekjedene i dag, mener Leiro at det kan bli det.
- I dag tjener vi ikke mer penger på å selge matspesialiteter enn annen mat, men den dagen vi kommer opp på et visst nivå, vil alle enkeltledd tjene mer. Forbrukerne er villige til å betale mer for det unike, sier Leiro.
Publisert onsdag 07.12.2005 kl. 08:27 (Sist endret onsdag 07.12.2005 kl. 08:34)
Siste innenriks
