Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tvisynet blir enøyd

Nær alle politiske partier har en balansert tilnærming til rovdyrspørsmålet. Balansen forsvinner i byråkratiet.

Tverrpolitisk: Gunnar Gundersen (bildet), Aps Terje Aasland og et tverrpolitisk ordførerlag vil stramme inn rovdyrpolitikken. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Gunnar Gundersen, tidligere stortingsrepresentant for Høyre i Hedmark, går til angrep på forvaltningen og den departementale styringen av norsk rovdyrpolitikk. Han er ikke alene. 9 av 10 ordførere i rovdyrområdene har protestert mot rovviltpolitikken overfor statsminister Erna Solberg.

Ordførerne er klar over at det skal være rovdyr i Norge. De har selv vært med å finne balansen mellom rovdyr- og distriktshensyn som rikspartiene søker å oppnå, gjennom eget partidemokrati. Det finnes ikke partier som sier kategorisk ja eller nei til rovdyr i Norge. Balansen er videreført i rovviltforliket. Den er nok ikke slik distriktsordførerne ønsker den skulle være, men den er der, og den er bredt forankret.

Når ordførerne i rovdyrområdene reagerer, er det med en opplevelse av at den balansen som er et kompromiss mellom by og bygd, næring og vern, ikke respekteres av Klima- og miljødepartementet og underliggende forvaltning.

Annonse

Når et bredt stortingsflertall vedtar at bjørnestammen skal vokse innenfor dagens bjørneområder, er det gjort en avveining. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) insisterer på at bjørneområdene må vokse, siden stammen ikke vokser. Det er en ubalansert politikk det ikke er dekning for på Stortinget.

Tapene til rovvilt går ned, også fordi dyreholdet i Hedmark går ned. Ulven søker ut for å finne bytte. Sommerens ulveskader i Trøndelag, i Nord-Østerdalen, rundt Viken og på Vestlandet flytter ulvekonflikten til nye og mye mer folkerike områder enn i ulvesonen i Hedmark.

150 ordførere gir nok et større uttrykk for folkeviljen enn en statsråd hvis parti ligger like over sperregrensen på 4 prosent.

Også Aps Terje Lien Aasland ber regjeringssjefen stramme opp Miljøverndepartementets ledelse. Samme ønske hadde Høyres representanter overfor Jens Stoltenberg, da SV hadde hånd om departementet mellom 2005 og 2013. Utsagnet setter Gunnar Gundersens påstand i relieff: Miljødepartementet har i mange år vært overlatt til verneinteressene, uavhengig av politisk regjeringsfarge.

På lengre sikt må rovviltpolitikken bli mer konkret og i mindre grad åpne for skjønn i forvaltningen. Den fine balansen som er utmeislet av et bredt flertall på Stortinget, må ikke forrykkes av særinteresser i forvaltning og regjeringsapparat.

Statsminister Erna Solberg bør gjøre regjeringens praktisering av rovviltforliket mindre enøyd og mer i tråd med Stortingets tvisyn.

Oppsummert

Samlet avveining

1 Det finnes ikke adskilte blokker for og mot rovdyr i norsk politikk. Det finnes et bredt kompromiss.

Vinklet tolkning

2 Kritikken mot rovviltforvaltningen er tverrpolitisk både på riks- og lokalplanet.

Strammere linjer

3 Forvaltningen respekterer ikke rovviltforlikets balanse. Muligheten til skjønnsutøvelse må begrenses.

Neste artikkel

Vi må planlegge for klimaendringer