Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tilbud med provokasjoner

Statens tilbud til bøndene i jordbruksforhandlingene rommer flere provokasjoner: Prosentvis inntektsøkning og kutt i tilskudd til sauenæringa er to av dem.

Statens tilbud: Fredag presenterte forhandlingsleder Leif Forsell statens tilbud i jordbruksfohandlingene. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes og Merete Furuberg fra Småbrukarlaget tok imot. Foto: Vidar Sandnes

Framfor å bidra til markedsregulering, vil staten vil kutte i tilskuddene til sauebøndene – som i utgangspunktet har den laveste inntekta. Sauenæringa skal utarmes til markedsbalanse. Det er en provokasjon mot sauebøndene spesielt, og landbruksnæringa generelt.

Både Bondelagets Lars Petter Bartnes og Småbrukarlagets Merete Furuberg presiserer at landbruket selv har ansvar for overproduksjonen, men trenger reguleringsvirkemidler for å kunne ta ut priser det går an å leve av. Det burde være enkelt for staten å imøtekomme bøndene på dette punktet, slik at en mest mulig effektiv regulering for å bli kvitt overproduksjonen kunne ha kommet i gang raskest mulig.

Uten balanse i markedene for kjøtt, blir det umulig å ta ut den inntektsøkningen staten forutsetter i sitt tilbud. Det bringer oss over i den andre provokasjonen som ligger i statens tilbud til bøndene: Stortinget har lagt føringer for at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal tettes. Det kan ikke gjøres med prosent.

Landbruksminister Jon Georg Dales forhandlingsleder Leif Forsell hevder at statens tilbud vil føre til 3,5 prosents inntektsøkning i 2019 – og at det er «på linje med andre grupper».

Denne retorikken skjuler for det første at staten som nevnt har blåst opp bøndenes inntektsmuligheter i markedet med flere millioner kroner. Det er urealistisk å kunne hente ut over 200 millioner kroner mer i pris enn det bøndene har lagt inn i sitt krav. Inntektsøkningen blir i praksis lavere enn 3,5 prosent.

Oppsummert

Urealistisk inntekt

1 Staten gir ikke bøndene verktøy for markedsregulering, slik de selv har bedt om. Inntektsmulighetene i markedet er urealistiske i tilbudet.

Sauenæringa utarmes

2 Kutt i tilskuddene til saue-næringa. Næringa skal utarmes til markedsbalanse. Det er unødvendig.

Inntektsgapet øker

3 Det er en provokasjon å hevde at bøndene får «inntektsøkning på linje med andre grupper», når økningen måles i prosent og ikke kroner.

Annonse

For det andre, så viderefører landbruksdepartementet sin prosentregning. Lik prosentvis økning av inntekter som er høye og inntekter som er lave, gir ikke inntektsutjevning. Det er landbruksminister Jon Georg Dale klar over. Det er Lars Petter Bartnes, Merete Furuberg og enhver bonde smertelig klar over. Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper vil, stikk i strid med Stortingets føringer, øke.

Prosentvis økning «på linje med andre grupper», er ikke bare en provokasjon mot bøndene, men også en måte å vise manglende respekt for forhandlingsinstituttet på. Risikoen for brudd og stortingsbehandling øker. Risikoen blir neppe mindre av at det er KrF som sitter på vippen i Stortinget, og ikke Venstre.

Partene ser ut til å være enige om at kostnadsveksten i jordbruket alene utgjør 1,4 milliarder kroner i 2019. Bøndenes krav er på 1,83 milliarder. Det er et moderat krav – med tanke på den forventede kostnadsøkningen. Bøndenes inntektsutvikling har vært negativ de to siste årene. Dermed blir ikke statens tilbud med en ramme på 1 milliard kroner noen utstrakt hånd. Tvert imot.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet