Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sviktende tillit i ulveland

Rovviltnemndene fikk ikke tilgang til ny forskning om lisensjaktas påvirkning av ulvebestanden. Forvaltningen bør interessere seg mer for tillitsskapende arbeid i ulveland.

Felling: Ny rapport viser at en kan felle over 30 ulver i Norge, uten at det reduserer ulvestammen. Foto: SNO

I en ny rapport har ulveforskere fra Norge og Sverige beregnet hvordan jaktuttak av ulv påvirker den norske, den svenske og den fellesskandinaviske ulvebestanden. Rapporten viser at et uttak på 39 ulver, fordelt på 31 fellinger i Norge og 8 fellinger i Sverige gir nullvekst i ulvebestanden.

Rapporten beskriver hvordan den fellesskandinaviske ulvebestanden har vært i sterk vekst fram til 2015, da den svenske bestanden går markant nedover. I Norge har gjennomsnittsveksten i antall ulv på sin side økt med 42 prosent de siste fem årene.

Denne rapporten ble avgitt til norske miljømyndigheter 12. juni, en uke før rovviltnemndene i region 4 og 5 (Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark) i et fellesmøte skulle sette kvotene for neste vinters lisensjakt. Rapporten ble imidlertid ikke formidlet videre til nemndene.

En rapport som viser at et uttak på 31 ulver på norsk side vil gi nullvekst, framstår som relevant og vesentlig informasjon for dem som skal beslutte jaktkvoter. Nemndenes sekretariat, Fylkesmannen i Hedmark, bedyrer at rapporten ikke ble holdt tilbake bevisst. Da rapporten ble oversendt fra Miljødirektoratet, hadde sakspapirene allerede blitt sendt ut.

Annonse

Det er en plausibel, men akk så tynn forklaring. Sekretariatet bør være kjent med det høye konfliktnivået i ulvedebatten, og ikke minst at mange nærer mistro til byråkratiet og forvaltningen. I en slik situasjon bør en være ekstra aktsom. Det kan lett skapes et inntrykk av at byråkratiet tilbakeholder informasjon som underbygger høyere fellingstall.

Oppsummert

Rapport

1 Ny rapport viser at det kan felles 39 ulver i Skandinavia, hvorav 31 i Norge, for å oppnå nullvekst i ulvestammen.

Rovviltnemndene

2 Rovviltnemndene fikk aldri denne rapporten på bordet før de satte de nye kvotene til vinterens jakt.

Byråkratiet

3 Rovviltforvaltningen bør være kjent med den utbredte mistroen den er gjenstand for i ulveland, og unngå å skape inntrykk av at den holder tilbake vesentlig informasjon.

Rovviltnemndene gikk inn for en fellingskvote på 30 dyr, fordelt på 12 ulver utenfor ulvesonen i Hedmark og Akershus og tre helnorske revir innenfor sonen. Dette sto i skarp kontrast til sekretariatets anbefaling på 12 ulver utenfor sonen, og ingen innenfor.

Denne anbefalingen framstår noe underlig, all den tid sekretariatet (i motsetning til nemndene) på dette tidspunktet var klar over forskernes vurdering av jaktas påvirkning på ulvebestanden. Det hører med til historien at den norske bestanden nå er beregnet til å være på 10,5 ynglinger, vesentlig høyere enn det nasjonale bestandsmålet på 4 til 6 årlige ynglinger.

Hadde rovviltnemndene fulgt sekretariatets anbefaling, ville det med andre ord kunne ført til en sterk økning i den norske ulvebestanden – til tross for at bestanden allerede er godt over det nasjonale bestandsmålet.

Byråkratene i norsk miljøforvaltning bør legge større innsats i å oppnå tillit i ulveland.

Neste artikkel

Elvestuen gir mer penger til felling av ulv