Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveriges viktige veivalg

Det er viktig at vårt nærmeste naboland velger gode politiske løsninger. Derfor er det all grunn til å følge godt med på hva svenskene stemmer på denne søndagen.

Sveriges partiledere under en av de siste tv-debattene før valget. Foto: Stina Stjernkvist/ TT / NTB scanpix

Søndag 9. september skal svenskene velge en ny riksdag. Målingene spriker i alle retninger. På noen er det den sittende rødgrønne koalisjonen som blir størst. På andre den borgerlige "Alliansen". Alt kan skje.

På alle målingene sitter likevel svensk politikks foreløpige paria, Sverigedemokraterna, teknisk sett på vippen. Partiet fyller først og fremst nisjen som Sveriges høyreorienterte innvandringskritiske parti. De frir til arbeiderklassevelgere og ønsker samtidig å kutte i sentrale velferds- og arbeidslivsordninger. De har en oppslutning på mellom 15 og 20 prosent.

Sverigedemokraterna har slukt mye av den internasjonale oppmerksomheten rundt valget, og også dominert mye av dekningen internt i Sverige. Det skulle bare mangle. Selv om partiet i dag ofte sammenlignes med Frp, en sammenligning Frp-ere for øvrig krangler så busta fyker om, skiller det seg fra Frp på i alle fall én grunnleggende måte: Sverigedemokraterna ble grunnlagt av nynazister. Også i 2018-valgkampen, lenge etter partiet skal ha blitt "renvasket", har den ene kandidaten etter den andre vist seg å ha bånd til svensk nazistbevegelse.

Oppsummert

Til urnene

1 På søndag skal svenskene ta stilling til om landets sosialdemokratiske statsminister Stefan Löfven og hans rødgrønne regjering fortjener fornyet tillit.

Tøff innspurt

2 Målingene peker i ulike retninger. Er det mulig opposisjonen i den borgerlige Alliansen har et lite overtak i innspurten?

På vippen

3 Maktkabalen i ettertid vil uansett preges av jokeren ingen vil snakke med: Sverigedemokraterna.

Annonse

Så lenge svensk politikk for øvrig er knyttet til to omtrent jevnstore blokker på rundt 40 prosent, og disse blokkene nekter å samarbeide, har Sverigedemokraterna potensielt utslagsgivende stemmevekt i alle viktige saker.

Men likevel. På meningsmålingene i valgkampinnspurten framstår andre partier som vinnerne. Valgdebatten i Sverige har heldigvis handlet om mer enn spørsmålet om hva SD-leder Jimmie Åkesson måtte finne på. Etter skogbrannsommeren har den handlet om klima og om beredskap i Bygde-Sverige. Den har handlet om velferd og skattenivå og rommet for innovasjon og å skape og drive sin egen arbeidsplass. Og om innvandring og integrering, men preget også av nøkterne vurderinger av fordeler og ulemper, ikke bare av urealistiske dommedagsbeskrivelser.

Valgkampen har med andre ord stort sett handlet om vanlige ting. Om folks hverdag. Tross alt bråket.

Det er et sunnhetstegn for det svenske demokratiet. Antakelig er det også på sikt et sunnhetstegn at noen partier, inkludert statsminister Stefan Löfvens sosialdemokrater, så smått har begynt å diskutere muligheten for samarbeid på tvers av blokkgrensene. Selv om Löfven sa tvert nei da Centerpartiet-leder Annie Lööf - en stigende stjerne i løpet av valgkampen - ba ham om støtte til en Allianse-regjering.

Sverige er vår nærmeste nabo på godt og vondt. Derfor må vi håpe at svenskene klarer å komme fram til en stabil politisk løsning etter valget. Det er langt fra sikkert. Både målingene og de klareste politikerutsagnene tyder på en ny periode med Sverigdemokrat-drevet politisk mølje. Men det er lov å håpe.

Neste artikkel

Svensk matmilliard skal styrke industrien