Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortingets ansvar

Det fremstår som stadig mer umulig for Stortinget å ikke skifte ut sin president. Det står om respekt for nasjonalforsamlingen.

Prosjektet som startet på 70 millioner kroner er oppe i 2,3 milliarder. Bare fra 2015 har prosjektets prislapp økt med 1,1 milliarder kroner. En hvilken som helst privat prosjektleder hadde vært ute, og bedriften konkurs. Men nå gjelder det Stortinget og deres utbyggingsprosjekt.

Allerede før den siste halve milliarden kom som en overraskelse på Stortinget i år, hadde Riksrevisjonen påpekte en "kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter.» Verken kostnadskontroll eller prosjektstyring er oppgradert i tråd med at prosjektet åpenbart ble mer og mer komplisert.

I behandlingen av EOS-utvalget i 2014 gikk samme presidentskap for langt. I mars i fjor kritiserte en samlet Kontroll- og konstitusjonskomité presidentskapet for å gå ut over Stortingets forretningsorden og egne fullmakter, samt å holde viktig informasjon skjult for Stortinget. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) bestred konklusjonen og kritiserte komiteen tilbake.

Hvordan endte vi her? Store forklaringer kan vise seg i små ting. Som at Stortinget, innimellom milliardoverskridelsene i byggesaken, også er belastet 2,7 millioner kroner i rente og gebyr fordi regninger ikke er betalt i tide. Dette er ingenting annet enn slums og slurv. Folk flest må pent betale på forfallsdato.

Landets fremste borger etter Kongen skyver på regningsbunken og skylder på samarbeidspartnerne. Olemic Thommessen er husbond på Stortinget. Den rollen tillater ingen ansvarsfraskrivelse.

Oppsummert

Vondt til verre

1 Stortingspresidentens styring med eget byggeprosjekt var for dårlig. Så ble det verre.

Kostnadssmell og mislighold

2 Landets fremste borger etter kongen har ikke kontroll med regningsbunken.

Må handle

3 Stortinget har et konstitusjonelt ansvar for å velge et bredt samlende presidentskap.

Annonse

Det fremstår stadig klarere som en tabbe at KrF av partitaktiske årsaker så seg tjent med å sikre Thommesen ny tillit i fjor høst. Når finansminister Siv Jensen (Frp) går ut i Dagens Næringsliv og minner om at milliardene stortingspresidenten har presidert over, må dekkes inn med kutt i andre gode formål, er det et signal om hvor svekket Thommesen er.

I juni 2017 så statsminister og Høyre-leder Erna Solberg ingen grunn til at Thommesen må gå. I dag vil hun ikke gjenta budskapet.

Stortinget har, slik Solberg påpeker, plikt til å rydde opp. Når stortingsrepresentant og republikaner Bjørnar Moxnes (Rødt) hyller kongehuset på 17. mai og møter til middag på Slottet, er det ikke av lyst. Det er praktisering av konstitusjonelt ansvar. Samme ansvar bør våre statsbærende partier ta når det gjelder valg av stortingspresident.

Stortingspresidenten kan ikke sitte av bekvemmelighet på et knapt flertall. Som Høyres Michael Tetzschner sa i fjor: Her kan man ikke kan skjele til partipolitiske hensyn.

Neste artikkel

Ap måtte svare etter sentraliserings-kritikk