Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortinget vedtar lærermangel

Summen av gode intensjoner for norsk skole får et negativt resultat. Regjeringen styrer mot økt lærermangel.

Tirsdag sørget stortingsflertallet for å opprettholde de omstridte kompetansekravene i skolen, som innebærer at alle lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk må ha faglig fordypning.

Lærerorganisasjonene har protestert innstendig mot at disse kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft. Men verken disse protestene eller 36.500 underskrifter klarte å bevege stortingsflertallet. KrF, som i utgangspunktet er uenig i at kravene skal ha tilbakevirkende kraft, er bundet av budsjettforliket med regjeringen – der partiet fikk gjennomslag for en ny lærernorm.

I dag er det nærmere 28.000 skoleklasser i landet som har en lærer som ikke oppfyller de nye kravene til utdanning. Utdanningsforbundet frykter at kravene fører til at godt kompetente lærere – med lang erfaring i skolen – dermed vil bli avskiltet.

KrFs lærernorm forsterker problemene. Normen sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 20 elever per lærer i 5. trinn 10. trinn i snitt per skole. Lærernormen, som skal ha full virkning i 2019, vil øke behovet for lærere. Dette kommer altså på toppen av kompetansekravene som trolig vil redusere antallet kvalifiserte lærere.

Legger man til at man «mister» et helt kull med nyutdannede lærere i 2021, som resultat av at lærerutdanningen går fra fire til fem år, synes det klart at lærermangelen kan komme til å øke dramatisk de kommende årene.

Oppsummert

Flertall

1 Stortingsflertallet opprett-holder kompetansekravene i skolen som kan føre til at godt kvalifiserte lærere blir avskiltet.

Ny norm

2 Samtidig innføres en lærernorm som øker behovet lærer i grunnskolen.

Reformer

3 Stortinget har vedtatt en rekke tiltak i skolen som samlet sett kan øke lærermangelen i Norge dramatisk.

Annonse

Det tilsier en kraftig satsing på rekruttering til skoleverket. Men også her har politikerne innført nye regler som begrenser opptakene. Nå må elever fra videregående ha karakteren fire eller høyere i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Det er gode intensjoner bak alle disse politiske vedtakene for skoleverket. Alle ønsker å heve kvaliteten på undervisningen og styrke elevenes ferdigheter og kunnskaper. Men kombinasjonen av tiltak vil trolig slå negativt ut. Økt lærermangel leder naturlig til flere ukvalifiserte lærere. Det gir ikke bedre kvalitet på undervisningen.

Høyre var motstander av KrFs lærernorm, og KrF er mot å gi kompetansekravene til lærerne tilbakevirkende kraft. Men gjennom en uheldig allianse i budsjettforliket, er det etablert et stortingsflertall for begge deler. Den samlede konsekvensen av alle disse vedtakene er aldri blitt utredet.

Det er viktig, og riktig, å heve kvaliteten på undervisningen i den norske skolen. Lave og middelmådige resultater i internasjonale skoleundersøkelser viser behov for reformer. Men vi kan ikke innføre en kjede av reformer som samlet sett vil gi motsatt effekt.

Neste artikkel

Tidligere elev får 850.000 kroner i mobbeerstatning