Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Staten må innfri Stortingets landbruksmål

Landbrukets krav i jordbruksoppgjøret er moderat. Statens tilbud må ta utgangspunkt i Stortingets målsettinger for jordbrukspolitikken.

Moderat: Bøndene har lagt til rette for konstruktive forhandlinger med et moderat krav. Nå må staten følge opp. Foto: Siri Juell Rasmussen

Torsdag la Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram sitt felles krav til årets jordbruksoppgjør. Bøndene ber om en ramme på oppgjøret på 1830 millioner kroner, hvorav 1462 millioner kroner kommer som økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Summene er store, men kravet er likevel moderat. Det forventede kostnadsøkningen for landbruket utgjør 1415 millioner kroner. Det betyr at det overskytende beløpet, drøyt 400 millioner kroner, vil bidra til inntektsutvikling i næringen. I snitt vil kravet gi en inntektsøkning på 25.300 kroner.

Mange hadde ventet et høyere krav fra landbrukets side, ikke minst på bakgrunn av at inntektsutviklingen har vært negativ de siste to årene. Det kunne virke som at også statens forhandlingsleder, Leif Forsell, var noe overrasket over at kravet ikke lå høyere enn dette. Han uttrykte samtidig tilfredshet over at bøndene – i motsetning til i fjor – hadde "trukket" 100 millioner kroner av kravet som følge av overproduksjon av sau/lam og svin.

Staten må vise samme imøtekommenhet som landbruket når tilbudet skal legges fram fredag i neste uke. Det kan staten gjøre ved å legge Stortingets føringer for jordbrukspolitikken til grunn for tilbudet.

Stortingets hovedmål med jordbrukspolitikken er økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser, slik at en oppnår best mulig selvforsyningsgrad.

Oppsummert

Moderat

1 Landbrukets krav i jordbruksoppgjøret er moderat, og tydelig knyttet til Stortingets målsettinger for jordbrukspolitikken.

Statens svar

2 Staten må vise samme imøtekommenhet som bøndene, og gi et tilbud som også tar utgangspunkt i Stortingets føringer.

Ny situasjon

3 Regjeringen må dessuten ta hensyn til at det nå er KrF som sitter i vippeposisjon i landbrukspolitikken.

Annonse

Stortinget har videre lagt til grunn at jordbrukspolitikken skal sikre en variert bruksstruktur over hele landet, samt at et viktig virkemiddel for å oppnå de jordbrukspolitiske målsettingene er en inntektsutvikling som reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

Bondeorganisasjonene har lagt til rette for konstruktive forhandlinger. Stortingets klare målsettinger for jordbrukspolitikken har skapt høye forventninger blant organisasjonenes medlemmer. Mange har, naturlig nok, bitt seg merke i formuleringen om at inntektsgapet skal reduseres. Det er ikke utenkelig at forhandlingsutvalget, med sin "moderasjonslinje", dermed kan utsette seg for kritikk internt i næringa.

Staten bør legge merke til at landbrukets krav er godt tilpasset målene som ble vedtatt i jordbruksmeldingen i fjor. Bøndene tar til orde for en klar fordelingsprofil som skal løfte små- og mellomstore bruk. Det er nødvendig å prioritere disse brukene dersom en skal oppnå målene om selvforsyning og en variert bruksstruktur i hele landet.

Regjeringen må også huske på at situasjonen i Stortinget har endret seg siden i fjor. Nå er det KrF som sitter i vippeposisjon i landbrukspolitikken, og ikke Venstre.

Neste artikkel

– Krisen for landbruket er ingen fare for liv, sikkerhet eller nasjonal økonomi