Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sentraliseringen gjør statens asylberedskap mer sårbar

Regjeringen vil sentralisere til ett asylmottak. Ambisjonen om raskere behandlingstid er god, men asylsøkernes rettssikkerhet må ikke settes på spill.

Regjeringen varsler full omlegging av asylbehandlingen i Norge. Målet er å samle alle asylsøkere som kommer til Norge i Smart Clubs lokaler i Råde i Østfold. Det nye ankomstsenteret i Østfold (AØ) får i så fall 1000 senger.

Vi anerkjenner intensjonen bak regjeringens forslag. Politiets utlendingsenhet, sykehus og kommunehelsetjeneste stasjonerer ansatte og ressurser til mottakssenteret. Det samme skal Utlendingsdirektoratet. Fire av fem skal ut med ferdigbehandlet søknad i lomma innen tre uker, enten til flyplass og utsending eller til integreringsmottak og kommune.

Det er bra dersom asylbehandlingen kan bli raskere. Heller ikke asylsøkerne er tjent med at livet settes på vent i lange perioder mens asylsøknaden er til behandling. Samfunnets kostnader vil dessuten reduseres dersom sakene avgjøres raskt, og at de som ikke skal ha opphold transporteres ut hurtigere.

Spørsmålet er om en så rask behandlingstid som regjeringen legger opp til er realistisk. Politiforbundet advarer mot å innføre tidsfrister som det ikke er mulig innfri. Det kan være en tidkrevende prosess å dokumentere både identitet og de eventuelle årsakene asylsøkerne påberoper seg beskyttelsesbehov for.

UDI varsler allerede at tre ukers behandlingsfrist er en ambisjon, ikke en regel. Leyla Bayat-saken understreker hvorfor. Den iranske kvinnen ble skilt fra sønnen og utvist fra Norge i mars, til tross for at hun var idømt 80 piskeslag i hjemlandet. Norske myndigheter trodde ikke dommen var ekte. Det var den, og det fikk Bayat merke på kroppen da hun kom tilbake til Iran. Nå er hun igjen i Norge, og har søkt om oppholdstillatelse på ny.

Oppsummert

Stort og effektivt

1 Asylsøkere kommer til Norge i en unntakstilstand. Ingen vil gjøre den lengre enn nødvendig.

Må tømmes sikkert

2 Det nye stormottaket i Råde vil effektivisere asylbehandlingen. Grensen går der retts­sikkerheten lider.

Blir mer sårbar

3 I 2015 var 1000 mottaksplasser altfor lite. Sentraliseringen gjør statens asylberedskap mer sårbar.

Annonse

Alle ønsker en effektiv og forsvarlig vurdering av asylsøknadene i Norge. Effektivitet må om nødvendig vike for rettssikkerheten.

Opprettelsen av AØ betyr også nedleggelse av asylmottak rundt om i landet. Det sparer penger i dag, men gjør systemet mer sårbart. I 2015 ville 1000 plasser vært altfor lite. Hallen i Råde kan også bli for liten.

Da vil staten være avhengig av at aktører i bygd og by kaster seg rundt og oppretter mottaksplasser. Det er ikke så sikkert at det frister, sier asylmottakseier Lars Håkon Blostrupmoen. TIl Klassekampen sier han at staten blir sårbar for privat prisvekst når mottaksapparatet bygges ned.

Omtalen av private leverandører av asylmottaksplasser som asylbaroner vil heller ikke øke det fremtidige tilbudet, sier Blodstrupmoen. Han mener staten burde hatt flere langsiktige plasser stående.

Neste artikkel

Regjeringstrøbbel i Tyskland