Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringstrøbbel i Tyskland

Valget i Tyskland viser at EU-landene må ta økte forskjeller og sosial armod på alvor. Alternativet er skremmende.

Natt til mandag brøt de fire uker lange regjeringsforhandlingene i Tyskland sammen. Forbundskansler Angela Merkels kristeligdemokrater (CDU/CSU), de liberalistiske Fridemokratene og partiet De grønne deltok i forhandlingene, og Fridemokratene brøt.

Sammenbruddet i forhandlingene karakteriseres som et «politisk sjokk» for Tyskland, EUs største og mektigste medlemsland med EUs største økonomi.

Innvandring, klima og enda tettere EU-samarbeid, har ifølge Deutsche Welle vært fallgruvene i forhandlingene. De siste fire årene har Angela Merkels kristeligdemokrater regjert sammen med sosialdemokratene (SPD) i en storkoalisjon. Etter at Både Merkels parti og SPD gjorde et elendig valg i høst, har sosialdemokratene trukket seg fra regjeringssamarbeidet. Oppslutningen om SPD falt med over fem prosent, og partiet fikk sitt dårligste valgresultat siden krigen.

Det tyske valget i september ble også karakterisert som «sjokk» og «politisk jordskjelv». Ikke minst fordi det innvandrerfiendtlige AfD («Alternativ for Tyskland») kom inn i Forbundsdagen med nær 100 representanter. Partiet trakk velgere fra både sosialdemokratene og – aller flest – fra CDU/CSU. Årsaken tilskrives i stor grad Angela Merkels liberale flyktningpolitikk, som innebar at rundt en million flyktninger kom til Tyskland i 2015.

Bakteppet er at forskjellene øker merkbart i Tyskland også. Mange velgere klandrer de tidligere regjeringspartiene SPD og CDU (og CSU; det bayerske søsterpartiet til CDU) for ikke å bry seg om de som har minst.

Oppsummert

«Sjokk»

1 Regjeringsforhandlingene i Tyskland har brutt sammen og Angela Merkels stilling er usikker. Det karakteriseres som et politisk sjokk i Tyskland.

Valget var også et «sjokk»

2De tidligere regjeringspartiene, kristeligdemokratene og sosialdemokratene, gikk kraftig tilbake i valget. Innvandringsfiendtlige AfD ble det tredje største partiet.

Ett symptom i rekken

3 «Sjokket» i Tyskland er et symptom. Medlemslandene i EU må ta økte forskjeller og sosial armod på alvor.

Annonse

Dermed lignet det tyske valget på valgene i Frankrike, Nederland, Østerrike og Hellas. Som Dag Seierstad påpekte i et innlegg i Klassekampen nylig: «Sosialdemokratene har ikke samme politiske grunnfjell som da industriarbeiderne utgjorde 30–40 prosent av velgerne – og stemte som klasse for partier til venstre. De fleste sosialdemokratiske partiene har lenge søkt mot sentrum, et sentrum som i stigende grad blir politisk konturløst og prega av stemningsbølger av mer tilfeldig art.»

Kombinasjonen av EUs markedsliberalisme som medfører sosial dumping, velferdskuttene i EU-landene etter den økonomiske krisa og økt arbeidsløshet fører til at forskjellene øker. Mange havner i prekære situasjoner. Ingen, inkludert forbundskansler Angela Merkel, bør undres over at de som har minst og sliter mest, mister tillit til både ledende politikere generelt, sosialdemokratene spesielt – og til EU-systemet. Framveksten av ytterste høyre-partier er symptomer på feilslått politikk.

Det politiske «sjokket» i Tyskland er et symptom i rekken av symptomer på at medlemslandene i EU må ta økte forskjeller og sosial armod på alvor. Alternativet er enda mer sosial uro, enda flere ytterste høyre-partier og enda mer ustabilitet.

Neste artikkel

La folket bestemme