Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen har tapt slaget om søndagen

Flertallet på Stortinget, Ap, Sp, SV og KrF, avlyser regjeringens forsøk på å liberalisere søndagshandelen. Dermed kan saken endelig bli stedt til hvile.

Noe av det første Trine Skei Grande (V) gjorde som ny kulturminister var å sende ut et forslag om utvidet søndagsåpent ut på høring. Regjeringen ønsket å følge opp anbefalingene fra utvalget som i desember leverte en utredning om søndagsåpne butikker til Grandes forgjenger, Linda Hofstad Helleland.

Utvalget, som ble ledet av Fylkesmann Erling Lae, foreslo blant annet forenklinger i regelverket, samt å utvide salgsarealet for søndagsåpne butikker fra 100 til 150 kvadratmeter.

Nå parkerer stortingsflertallet alle forsøk på å liberalisere søndagshandelen. Ap, Sp, SV og KrF krever at helligdagsfredloven videreføres, slik at ikke flere enn i dag må jobbe på søndager.

Leder for Stortingets familie- og kulturkomité, Tone Trøen fra Høyre, mener det er en «spesiell og litt useriøs» måte å drive opposisjonspolitikk på, når flertallet konkluderer i en sak som er ute på høring. Hun synes det er synd at flertallet verken vil lytte til høringssvarene eller vurdere forslagene om søndagshandel. Trøen tror det ville vært bra med en bred debatt om søndagsåpne butikker.

Det Trøen ser bort fra, er at vi allerede har hatt en bred debatt om søndagshandel. For tre år siden forsøkte Høyre/Frp-regjeringen å liberalisere søndagshandelen. Da kom det inn 7000 høringssvar, som i all hovedsak advarte mot å fjerne den norske hviledagen. Handelsnæringen, fagbevegelsen, Kirken, miljøbevegelsen og et stort antall frivillige organisasjoner kritiserte regjeringens forslag.

Oppsummert

Søndagshandel

1 Regjeringen har sendt ut forslag om å liberalisere søndags- handelen ut på høring.

Parkert

2 Stortingsflertallet parkerer liberaliseringsforsøket, og krever at helligdagsfredloven videreføres slik at flere ikke blir nødt til å jobbe på søndager.

Tapt kamp

3 I forrige periode fikk ikke regjeringen gjennomført liberaliseringer til tross for at den hadde flertall med Venstre. Den måtte vite at dette var en tapt kamp.

Annonse

Konklusjonen var klar. Søndagshandel ville føre til at flere måtte jobbe på søndager, mer transport, færre distriktsbutikker og økte kostnader for varehandelen - noe som igjen ville føre til høyere priser for forbrukerne.

Det eneste argumentet for å åpne for mer søndagshandel, er av prinsipiell karakter: At alle skal kunne handle akkurat når det passer dem. At den enes frihet går på bekostning av en annens fritid teller ikke så mye for prinsippfaste liberalister.

At regjeringen den gang ikke kom noen vei med forslagene sine, til tross for at regjeringen den gangen også hadde flertallsmuligheter med Venstre, burde være et tydelig varsko. Det kan umulig komme som en overraskelse for de nå tre regjeringspartiene at mer søndagshandel er en tapt kamp, så lenge disse partiene ikke lenger har mulighet til å danne flertall.

En kan derfor snu på Trøens resonnement. Det var spesielt, og kanskje også litt useriøst, av regjeringen å fremme en sak den måtte vite det ikke er mulig å få gjennomslag for.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet