Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringa gir bort norsk blomsterproduksjon

Det er uforståelig at regjeringen har gitt EU større, tollfrie kvoter for potteplanter.

Regjeringen har forhandlet bort konkurransekraften for norske produsenter av potteplanter. Det er en av konsekvensene etter at Norge og EU i vår kom til enighet i artikkel 19-forhandlingene i EØS-avtalen.

EU har fått økt tollfrikvoter for blomstrende potteplanter fra dagens 8 til 20 millioner kroner. For grønne potteplanter er importkvoten økt fra 4 til 7 millioner. Totalt har EU nå en tollfrikvote på 27 millioner kroner. Norge har på sin side fått en ny tollfrikvote på nær 4,7 millioner kroner for eksport av «enkelte avskårne blomster, der norske klimatiske forhold tilsier at Norge i perioder kan ha komparative fortrinn på det europeiske markedet.»

Styreleder Eystein Ruud i Gartnerforbundet blåser av den fremforhandlede kvoten, og sier at Norge ikke kan konkurrere i markedet. Derfor har ikke kvoten noen verdi, sier han. Gartner Ove Horpestad sier til Nationen at EUs tollfrikvote i praksis betyr rundt 100 millioner kroner forsvinner fra butikkomsetningen til norske gartnerier.

Man kan lure på hva de norske forhandlerne egentlig har drevet med når de har sittet til bords med EU. Det er vanskelig å se at den norske delegasjonen har kjempet særlig hardt for norsk jordbruksproduksjon. Lørdag sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale til Nationen at Norge måtte velge mellom blomster og sauer. For å hindre at EU fikk større importkvoter for saue- og lammekjøtt, måtte EU få større blomsterkvoter, sier Dale. Men er det strengt tatt nødvendig å sette blomster opp mot sau og lam?

Oppsummert

En blomst til EU

1 Norge har i de siste EØS-forhandlingene gitt EU større tollfrie kvoter for potteplanter.

Hortensia-krigen

2 Dermed vil tollen på hortensia, som ble innført i 2012, svekke norske gartnere.

Ingenting tilbake

3 Blomsterseieren til EU er nok et eksempel på at Norge har gitt svært mye, og fått svært lite, i forhandlingsrunden.

Annonse

Norge er kommet særdeles dårlig ut av forhandlingene med EU. Mens EU har fått innvilget større tollfrikvoter på ost, storfekjøtt og potteplanter, har ikke Norge fått noe tilbake. Handelsunderskuddet for norske jordbruksvarer med EU var svært stort allerede før den siste forhandlingsrunden. Selv om Norge er et lite marked, så er vi kjøpesterke og derfor svært attraktive for EU.

«På nokre område har vi måtta gi», sier Dale. I forhandlinger er det slik at man må gi og ta, men her har Dale og resten av regjeringen bare gitt og gitt. Artikkel 19 i EØS er tuftet på at avtalen skal være til gjensidig nytte. Dale har god innsikt i norsk matproduksjon, og har også et hjerte for norsk jordbruk. Men det er en så og si umulig øvelse å kombinere liberalistisk ideologi og tenking med en finmasket landbrukspolitikk for produksjon i hele landet. Samtidig kan det være at en annen minister fra Frp eller Høyre hadde tatt enda mindre hensyn til næringen.

Gjensidige forhandlinger skal være til nytte for begge parter. Men det er vanskelig å se hva regjeringen har fått ut av forhandlingene for norsk jordbruksproduksjon. Regjeringen skryter av at norsk cider kan eksporteres tollfritt til EU. Men dette er og blir et høypriset nisjeprodukt, uten de store eksportmulighetene for Norge, og som ikke kan måles opp mot tapet norsk jordbruksnæring står overfor med økte importkvoter.

Neste artikkel

Utdanningsseier til KrF