Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«På et kontor i Oslo»

Representanter for distriktsinteresser må utvikle argumentasjonen sin. Det holder ikke å dra «på et kontor i Oslo»-kortet.

Kontor: Sier noen "på et kontor i Oslo" en gang til, klikker det for redaktør i Trondeim. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Dette er hovedbudskapet i en mye lest kommentar skrevet av politisk redaktør Tone Sofie Aglen i Adresseavisen. «Hører jeg én gang til at noen sier «på et kontor i Oslo», så klikker det for meg», skriver hun.

Aglen mener angrepene på den såkalte Oslo-eliten nærmer seg parodien. Hun mener det er gode grunner til å utfordre makt- og meningskonsentrasjonen i hovedstaden, men at det i så fall må gjøres på skikkelig vis. Det holder ikke å tegne et bilde av virkelighetsfjerne politikere og byråkrater, blendet av egen makt, som sitter i Oslo og sender ut håpløse dekreter om hvordan folk skal leve livene sine utenfor Ring 3.

Adresseavisens politiske redaktør har selvsagt rett. Det er ikke et argument i seg selv at mange av byråkratenes hjemmeadresser er å finne på det sentrale Østlandet, eller at regjeringsapparatet og Stortinget holder til i Oslo. Hvis en vil angripe de mange sentraliseringsreformene som denne regjeringen har skjenket landet, må en angripe innholdet i dem, ikke det faktum at de er klekket ut i maktens sentrum i hovedstaden.

Vårt inntrykk er at argumentasjonen og kritikken mot både kommune-, politi- og regionreformen ofte er velbegrunnet og godt artikulert. Det er utfordrende å se hensiktsmessigheten med det nye regionkartet når regioninndelingen framstår som vilkårlig, og det strider mot formodningen at politireformen vil gi politiet større nærhet til publikum når antallet lensmannskontor blir dramatisk redusert, for å nevne noe.

Annonse

At det, når en summerer alle disse sentraliseringsframstøtene, er fristende å karikere avsenderen er likevel forståelig. Det er et uttrykk for den frustrasjonen og avmakten mange føler i møte med maktapparatet, og beskriver en opplevelse av at avstanden mellom «oss» og «dem» øker.

Det er en opplevelse en bør ta på alvor. Når en så sentral Venstre-politiker som Eid-ordfører Alfred Bjørlo tar et kraftig oppgjør med både regjeringens og Venstres sentraliseringspolitikk er det verd å lytte til kritikken.

Bjørlo beskriver en tankegang på autopilot, der staten gir globale konsulentselskaper i oppgave å utrede omorganiseringer, og der svaret alltid er å legge ned kontorer og avdelinger rundt om i distriktene.

Den ellers så reformvillige venstremannen kan ikke komme på en eneste statlig reform som styrker hans kommune eller region. Eksemplene på det motsatte blir flere og flere.

Dette er, som Bjørlo så treffende beskriver, et resultat av gammeldags statlig silotenkning. Det er en tenkning som må bekjempes med skikkelige argumenter.

Neste artikkel

Profilert Venstre-ordførar hardt ut mot regjeringa og eige parti