Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Omlegging på svak grunn

Utviklingen i mathyllene drives ikke av forbrukere, forskning eller myndigheter, men av pressgrupper. Det er problematisk for landbruket.

Foto: Benjamin Hernes Vogl

Orkla kjøper 35 millioner egg fra norsk landbruk årlig. Disse eggene er ifølge fagregulatoriske myndigheter av høy kvalitet, og er produsert med god dyrevelferd.

Men Orkla er ikke fornøyd. Næringsmiddelkonsernet har som mål å ha faset ut egg fra burhøns innen 2020. Da skal det bare være egg fra såkalt frittgående høner i selskapets produkter.

– Vår beslutning kan få stor effekt. Ikke minst for hønene, sier Paul Jordahl, administrerende direktør i Orkla Foods Norge i en pressemelding. Selskapet ønsker å produsere med omtanke for menneske, dyr, miljø og sunnhet, sier Jordahl. Utledet mener Orkla at dagens produksjon på bur-egg i mindre grad ivaretar formålene enn hva frittgående eggeproduksjon gjør, uten at det er dokumentert.

Da Norgesgruppen i fjor varslet at konsernets butikker skulle fase ut buregg før 2020, henviste næringspolitisk direktør Bård Gultvedt til "forbrukernes ønsker". Men han sa samtidig at argumentet var et spørsmål om tro, ikke forbrukerkunnskap: Gruppen hadde ingen salgstall å vise til.

Annonse

Orkla gjør ingen forsøk på å underbygge sitt ferske buregg-kutt med forbrukerhensyn. Konsernet viser heller ikke til forskning eller råd fra ernærings- og dyrevernsfaglige myndigheter. NMBU har påvist at dødeligheten er 27 prosent høyere i frittgående hønsebesetninger enn i miljøbur-besetninger. Betegnende nok er det ikke Mattilsynet eller Forbrukerrådet som står i kø for å uttale seg når Dagbladet skal omtale saken, men Dyrevernalliansen.

– Dette er et stort skritt i riktig retning. Samtidig er det viktig å følge opp arbeidet videre, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen til Dagbladet.

Buregg-flukten er problematisk av to årsaker. For det første må Nortura be sine produsenter fremskynde den planlagte omleggingen fra miljøbur til frittgående drift. Flere titall produsenter må avskrive lovlige driftsmidler og investere i nytt utstyr før tiden.

For det andre lar næringsmiddelindustrien og dagligvaregigantene organisasjoner med svært få eller slett ingen medlemmer styre utviklingen i fjøs og butikkhyller. Den drives ikke lenger av den forbrukertillit, kunnskapsformidling og gjensidige samfunnskontrakt som preger norsk landbruk og matproduksjon, men av lobbyister som til dels vil ha et radikalt annerledes dyrehold, og til dels vil avskaffe dyrehold i Norge.

Oppsummert

Slutt for buregg

1 Heller ikke Orkla har tid til å vente på 2024 med å kutte ut egg fra miljøinnredede bur.

Tynne argumenter

2 Handel og industri bruker trosbekjennelser og antakelser for å begrunne sitt nei til buregg. Forskning er mindre interessant.

Skadelig

3 Norsk landbruk har utviklet seg i samspill med forbrukere, forskning og myndigheter. Lobbyister bør ikke få overta rattet.

Neste artikkel

Ambisjonene burde vært større