Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt flertall, fornyet markedsordning

Direktefinansierte markedsordninger er et gode for norsk landbruk. Vi hilser en kritisk gjennomgang av opplysningskontorene velkommen.

Det nye landbruksflertallet på Stortinget har gjort sitt første vedtak. Regjeringens ønske om å kutte ut statens innkreving av midler fra bøndene til opplysningskontorene blir stanset av KrF og opposisjonen. Staten vil bevare ordningen inntil Omsetningsrådet har gjennomgått virkemiddelbruken neste år.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) kan heller ikke endre markedsordninger uten at det er anbefalt av Omsetningsrådet, har flertallet vedtatt. Det er en tydelig instruks til regjeringen. Ingen kan tukle med markedsordninger uten å få godkjenning fra Stortinget.

Vi ser en ny landbrukspolitisk virkelighet. Det nye flertallet nøler ikke med å sette ned foten der det trengs.

Det er positivt at flertallet også setter klare føringer for evalueringen av opplysningskontorene. Aktivitet og ressursbruk må stå i stil med nytten midlene til kontorene klarer å skape.

En gjennomgang av ordningen må ikke bare inkludere hvorvidt generisk markedsføring virker. Den må også vise hvordan og for hvem den virker, og til hvilken pris.

Spørsmålene som er reist mot MatPrat må adresseres. Det kan være gode grunner til å styrke Matprats synlighet gjennom å inkludere fiske- og vegetariske oppskrifter. Det er likevel et relevant spørsmål om ikke andre enn norske kjøtt- og eggprodusenter bør betale for dem.

Oppsummert

Nytt landbruksflertall

1 Opposisjonen og KrF sikrer opplysningskontorene i påvente av en gjennomgang. Det er godt.

Kritisk blikk

2 Hvordan virker ordningene, og for hvem? Det må Omsetningsrådet vise.

Må prioriteres

3 Opplysningmidlene må først og fremst sikre markedsregulering og økt egennytte for produsentene.

Annonse

For kjøttprodusentene kan det være verd å merke seg at SVs Lars Haltbrekken stemte for å opprettholde kontorene. Haltbrekken antyder at evalueringen kan munne ut i at Opplysningskontoret for egg og kjøtt i fremtiden brukes til å redusere kjøttspisingen. Det vil bli en krevende sak å forklare kjøttprodusenter hvorfor de skal finansiere redusert salg.

Flertallet på Stortinget har pekt på at kosthold må få økt oppmerksomhet, sammen med klimaeffekt. Partiene peker på at lokalmat og opphavsmerking i dag ikke ligger under opplysningskontorene.

Vi vil understreke at ordningen først og fremst er et verktøy for markedsbalanse og dermed avsetning for bøndenes produkter. Det går en grense for hvor mange gode formål opplysningsmidlene kan bidra til. Det er nettopp bøndenes produkter som betaler for ordningen. Det kan ingen modernisering tape av syne.

Norsk landbruk er avhengig av gode markedsordninger. Direktefinansiering fra bonden er rasjonelt og rettferdig. Utredningen av opplysningskontorene må munne ut i et system som sikrer at bøndenes penger går til tiltak som tjener egen produksjon.

Neste artikkel

– Pussig svar frå Dale om Kvithamar