Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge må stå opp for Liu Xiaobo

Norge bør føle et spesielt ansvar for å få den kinesiske fredsprisvinner Liu Xiaobo til Europa. I stedet lar regjeringen kommersielle hensyn råde.

Siden 2009 har den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo vært fengslet i hjemlandet. Han ble dømt til elleve års fengsel for å ha vært med på å skrive og signere en uttalelse som krever demokrati og politiske reformer i Kina.

I forrige uke ble det kjent at Xiaobo lider av uhelbredelig leverkreft, og en EU-kilde har bekrefter overfor NTB at EU arbeider med å få løslatt Xiaobo og fraktet ham til Europa. Mens EU arbeider for å få fredsprisvinneren løslatt, er det forbausende stille fra norske myndigheter. EUs utenrikssjef Federica Mogherini har uttalt at EU forventer at Kina innvilger Xiaobo prøveløslatelse på humanitært grunnlag.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende har derimot latt være å uttale seg. Solberg kritiserer i stedet Arbeiderpartiet, som ønsker løslatelse, og ber partiet om å tenke gjennom at det er viktig for Norge å være på talefot med verdens største land. Klarere kan det nesten ikke sies. Regjeringen bryr seg mer om Kina som et mulig marked for norsk næringsliv, enn om de gjentatte bruddene på menneskerettighetene og fengslingen av politisk opposisjonelle.

Også kommunalminister Jan Tore Sanner, som for sju år siden selv nominerte Xiaobo til fredsprisen, nøler med å uttale seg, med henvisning til at det er forskjell på å være stortingsrepresentant og statsråd.

Det har Sanner helt rett i. Men for Norge som fredsnasjon er det pinlig å se regjeringens klamme redsel for å kritisere Kina. Kina-kjenneren Torbjørn Færøvik sier til NTB i litt udiplomatiske ordelag at «Kina har Norge i et ballegrep».

Oppsummert

Syk fredsprisvinner

1 Nylig ble det kjent at den fengslede fredsprisvinneren Liu Xiaobo lider av uhelbredelig kreft.

Løslatelse

2 Mens EU krever at Xiaobo blir løslatt fra fengselet, holder den norske regjeringen munn.

Norges rolle

3 Skal Norge kunne ha en internasjonal rolle som fredsnasjon, krever det at politikerne står opp for menneskerettighetene.

Annonse

Lederen av den nye «Kina-gruppen på Stortinget», Frp-representanten Jørund Rytman, er også mer opptatt av å snakke om markedsøkonomi og frihandel, enn om menneskerettigheter. «Det skjer mye positivt i Kina, men det er underkommunisert», sier Rytman til Dagsavisen.

Da Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, svarte Kina med boikott av norsk næringsliv. I seks år var forholdet mellom Norge og Kina på frysepunktet, til det i desember i fjor ble klart at kontakten var gjenopprettet. Solberg forsikret den gangen om at Norge sto fritt til å kritisere Kina. Slik er det åpenbart ikke. Forholdet til Kina og manglende vilje til å kritisere landet har blitt en ubehagelig sak for Solberg og resten av regjeringen.

Også EU handler med Kina. Likevel har EU inntatt en mer offensiv rolle enn Norge. Det er sjelden Nationen oppfordrer regjeringen til å se til EU, men i denne saken bør Norge følge EUs eksempel. Solberg kan snakke om menneskerettigheter til hun blir blå i ansiktet, men det har ingen verdi så lenge hun ikke står for dem.

Neste artikkel

"Judaspenger" til forskning