Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nødvendig nedgang

Nedgangen i dødsulykker i landbruket er gledelig. Men ikke mer enn den må være, i en stadig mer effektiv næring.

I fjor omkom tre mennesker i arbeid i norsk jord- og skogbruk. Det er tre for mange.

«Næringen kan ikke være fornøyd før vi er på null», sier fagkoordinator Halle Aarnes i Norsk Landbruksrådgiving til Nationen torsdag. Det er et riktig utgangspunkt.

Landbruket er fortsatt overrepresentert i skadestatistikken fra norsk arbeidsliv. Byggebransje, industri, logistikk og landbruk er de største skadevoldende virksomhetene. Blant disse er det landbruket som har færrest årsverk.

Tre dødsulykker i landbruket er likevel et historisk lavt tall for næringen, ifølge en oversikt fra Arbeidstilsynet. Den viser antall dødsfall fra 1989 (da nivået lå rundt 20 dødsfall årlig) til 2017.

Det skulle da også bare mange. I 1989-1990 ble det lagt ned 185 millioner timeverk i norsk jordbruk. I 2015-2016 var tallet 82 millioner. Det er en nedgang på 56 prosent. Nedgangen i timeverk er nok ikke mindre i skogbruket.

Med samme skadefrekvens som i 1990 ville det i fjor vært 9 dødsulykker i landbruket. Og i årene 2013 til 2015 døde det altså 8 personer hvert år i næringen. De siste to årene er tallet gledelig redusert til henholdsvis 4 og 3. Det er likevel ingen sovepute i tallene. Vi vet at årssvingningene historisk sett viser seg å være betydelige.

Oppsummert

Fortsatt farlig

1 Korrigert for halvert syssel-setting blir nedgangen i dødstall i landbruket redusert.

Dyr og fall

2 Bøndene oppfatter ikke arbeidsplassen som sikrere enn forrige generasjon gjorde.

Sikkerhet og utstyr

3 Vi tegner nye fjøs for maks matsikkerhet. Hensynet til bondens sikkerhet må løftes, på gården og i jordbruksoppgjørene.

Annonse

Fallulykkene forårsaker flest dødsfall. Men dyrene skaper flest skader, viser en studie fra Ruralis og St. Olavs Hospital i 2014.

Det er verdt å merke seg at to av tre bønder ifølge studien oppgir at de må jobbe selv om de er syke. Andelen er tredoblet på 30 år. Familiebruket er avløst av enkeltpersons- eller deltidsbruket. Det er ikke tilgjengelig ektefelle eller foreldre å sende i fjøset når bonden er syk.

Bøndene oppgir også at arbeidsplassen er mørkere og trangere, og mer med tungvinte maskiner og utstyr enn for 30 år siden. Ting kan tyde på at investeringene i maskiner, utstyr og bygninger ikke tar hensyn til HMS.

Det er for sent å tenke ergonomi og sikkerhet når det nye fjøset står der. HMS må bygges inn i strukturen allerede på tegnebrettet. Smittesluse er standard i alle nye fjøs. Hva med sikkerhetsslusene som sikrer trygg håndtering av dyr gjennom hele livsløpet?

På samme måte må sikkerhet bygges inn i næringen på makronivå. Et billig landbruk med pressede marginer er et utrygt landbruk. Vi aksepterer intet mindre enn det trygge for maten vår. Det samme må gjelde sikkerheten for yrkesutøverne som lager den.

Neste artikkel

Lokal rådgivning viktig under tørken