Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nedsalget bør fortsette

Salg av ulønnsom skog fra en rekordstor skogeier til gårdbrukere er ikke ideologisk. Det er rasjonelt.

Når distriktskommuner annonserer etter nye innbyggere, lokker de gjerne med «rike muligheter for jakt og fiske». Det får stortingsrepresentant Knut Storbergets (Ap) jevnlige utspill om Statskog til å fremstå i et merkelig lys.

I allianse med Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) er Storberget på korstog mot statens nedsalg av spredte skogteiger fra det statlige eiendomsselskapet Statskog.

I 2010 kjøpte staten 1,1 millioner dekar skog fra Orkla, de såkalte Borrregaard-skogene. Det var bred enighet, medregnet Ap, om at kjøpet skulle følges av et utsalg av mindre, spredte skogteiger.

Hittil er det solgt 385.000 dekar. Nå ligger 30.000 nye dekar ute for salg. Den Ap-ledede regjeringen åpnet i sin tid for å selge totalt 750.000 dekar.

Uansett vil staten altså eie mer skog i fremtiden enn i 2010.

Det er legitimt å endre mening om nedsalgsvedtaket Ap selv var med på. Men det krever bedre begrunnelser enn hva Storberget har.

Oppsummert

Feil faktum

1 Det er lokale skogeiere og kommuner som kjøper skogen Statskog nå selger. Det er bra.

Intet arvesølv

2 Selv etter planlagt nedsalg vil Statskog være større enn i 2010. Men skogsdriften har ikke levert overskudd på mange år.

Privat ingen hindring

3 Nordmenn er blant Europas mest jaktende og fiskende folk, i en overveiende privateid skog. Slik skal det fortsatt være.

Annonse

Salg av statlig overskuddsvirksomhet er ikke ønskelig. Men Statskog selger da heller ikke unna lønnsom skog. Konsernets årsrapporter viser at skogsdriften ikke har gitt avkastning for fellesskapet. Alt utbytte fra Statskog siden 2011 har kommet fra salg av skogteiger.

Skogteiger som ligger langt unna nærmeste Statskog-kontor er kostbare å drifte for selskapet. Den samme teigen er imidlertid kjærkommen for naboskogeieren, som kan få en større eiendom å drifte. Statskogs nedsalg burde, bedriftsøkonomisk sett, fortsette helt til den gjenværende skogsdriften viser pluss.

For det er nettopp lokale skogeiere, Miljødirektoratet, kommuner og skogeiere i nabokommuner som kjøper skogen Statskog nå selger. Et slikt salg er ikke ideologisk, men rasjonelt. Det er beklagelig at Aps landbrukspolitiske talsmann ikke ser dette.

NJFF hevder at salg av offentlig grunn er å selge unna garantien til jakt og fiske. Det ville isåfall vært uheldig. Folk flest har hevdvunnede og legitime interesser i jakt, fiske og friluftsliv i norsk skog, og vi bruker dem mer enn de fleste. Og 77 prosent av denne tilgjengelige skogen eies altså av private skogeiere.

Om NJFF og Storberget mener gårdsskogeiernes kjøp av skog over en årrekke rammer allmennhetens tilgang til jakt og fiske, bør de kunne vise til noen eksempler. Ellers smaker argumentasjonen av demonisering av de grunneierne som har bidratt til å gjøre Norge til et allmennhetens jakt- og fiskeeldorado.

Neste artikkel

Det bør åpnes for organisert salg av rå melk