Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturressursene er et norsk fortrinn

Norsk økonomi har hatt flaks på 2000-tallet. Flaksen er i ferd med å renne ut. Ny omstilling og gamle ressurser kan redde oss.

Konjunkturer som fenomen ble beskrevet allerede i Det gamle testamente. Der heter de sju fete og sju magre år. I verdens rikeste land, der hundretusener aldri har opplevd annet enn fallende rente og økt kjøpekraft, tror mange av oss at utviklingen vil fortsette inn i himmelen. Det er dumt av oss.

Aftenposten forteller om industriarbeidere som merker svekket kjøpekraft etter bare én lønnsøkning på fem år. Norske lønninger nærmer seg igjen nivået hos våre handelspartnere, og oljepris-prognonsene er mer edruelige enn for fem år siden.

Enn så lenge importerer vi et lavt prisnivå på forbruksvarer, rente og ledighet er lav. Men det skyldes internasjonale forhold. Og kinesiske varer blir dyrere, internasjonale renter er på vei opp.

– Vi er ikke lenger så spesielle, men mange har fortsatt å oppføre seg som om vi er det, sier sjeføkonom Harald Andreassen i Sparebank1 Markets. Han er bekymret for økende gjeldsgrad i husholdningene, og mener flaksen vi har hatt på 2000-tallet ikke vil gjenta seg.

Det er ingen katastrofe om kjøpekraften stagnerer eller synker litt. Det betyr ikke at vi skal la det skje uten sverdslag.

Når statsminister Erna Solberg mener Norge må belage seg på å bli mer som andre land, har hun bare delvis rett. Norge skiller seg fra nesten alle andre land. Om vi legger av oss den lyseblå troen på evig vekst, vil vi finne at Norge har to unike bein å stå på i magrere tider. De heter naturressurser og fleksibilitet.

Oppsummert

Sju gode år

1 Oljeeksport og prisimport har gitt oss gode tider. Det vil ikke fortsette.

Energi, mineraler, biomasse

2 Etter oljen må vi finne tilbake til de bærekraftige natur­ressursene. Det er nok å ta av.

Byråkrati og velferd

3 Vi detaljregulerer og administrerer på luksusklasse. Fremtidens forvaltning er billig og bra.

Annonse

Norge har naturressurser verden trenger, i form av biomasse, energi og sjeldne mineraler og grunnstoffer. Vi har lang erfaring i bærekraftig utnyttelse, foredling og eksport. Den kan vi bruke til å dempe oljeavhengigheten, en helt nødvendig øvelse for et petroleumsland som Norge.

Vi har ikke råd til ikke å se på offentlig sektor. Regjeringens budsjett-effektivisering av byråkratiet bør fortsette. Så må vi ta en diskusjon om hva vi trenger å administrere, og hvordan. Detaljregulering, direktoratsfunksjoner og nitid saksbehandling må på flere områder vike for overordnede rammer og forenklet prosess. Da må politikerne legge vekk noen paragrafer og noe reguleringskåthet i detaljene.

Slikt krever omstillingsvilje og politisk mot. De vil nemlig smerte for særinteresser som enten jobber for, eller nyter godt av, det gjennomregulerte Norge.

Vi kan ha ulike særinteresser, men vi er alle avhengig av velferdssamfunnet. Den beste måten å trygge det på, er å redusere driftskostnadene og styrke finansieringen. Da trenger vi flere bedrifter og færre byråkrater.

Neste artikkel

Listhaug skremmer