Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nationen ønsker god jul

Julefreden er i ferd med å senke seg i tusener av norske hjem. Dessverre er det langt igjen til det er fred i Midtøsten.

I juletida er det lett å la tankene vandre til Midtøsten, kristendommens vugge. Det er her julens budskap ble unnfanget.

Juleevangeliet er selve hovedteksten i Den norske kirke og de fleste andre kirkesamfunn, og har blitt framført av elever i utallige skolegudstjenester landet rundt i løpet av de siste dagene. Evangeliet beskriver den dramatiske fødselen til Jesus fra Nasaret i en stall i Betlehem.

Allerede på den tiden var Midtøsten preget av uro. En uro som vedvarer. Konflikten mellom Israel og den palestinske befolkningen har preget en hel verden i snart 70 år. Stadige fredsframstøt avløses av like stadige tilbakeslag.

Denne julen er et nytt tilbakeslag. Den arabiske verden er i harnisk etter at USAs president Donald Trump tidligere denne måneden anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, og varslet at den amerikanske ambassaden skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem.

Palestinerne krever at Øst-Jerusalem, med alle de hellige stedene, skal være hovedstad for en framtidig palestinsk stat. Ved å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, bidrar dermed Trump til å sette ny fyr på den betente konflikten i Midtøsten. Trump hevder at anerkjennelsen vil fremme fredens sak, men har hele verden mot seg.

Denne uka fulgte USA opp med å legge ned veto mot en FN-resolusjon som oppfordret Trump til å omgjøre den kontroversielle beslutningen.

Oppsummert

Julens vugge

1 Det er lett å la tankene vandre til Midtøsten i jula, selve opprinnelsen til julebudskapet og den kristne tro.

Ufred

2 Det var ufred i Midtøsten på Jesu tid, og det er ufred i dag – i Trumps tid.

Håp

3 Julebudskapet forteller oss at håpet lever, tross et dystert og truende nyhetsbilde.

Annonse

I dagens Norge, som etter hvert har blitt et nokså sekulært og flerkulturelt samfunn, lever fortsatt forestillingen om julens budskap i beste velgående – uavhengig av tro og kulturell tilhørighet. Nordmenn flest forbinder julebudskapet med fred, raushet og omtanke.

Dette er viktige verdier å ta vare på, særlig når verden rundt oss preges av ustabilitet og kaos. Selv om en lett kan føle seg som maktesløs vitne til stormaktsspill og tilsynelatende uløselige konflikter, nytter det alltid å skjenke varme tanker og ønsker til alle som ikke er like privilegerte som oss selv. Det er dessuten fullt mulig å la slike tanker lede til aktiv handling. En kan støtte en god sak med penger, en kan engasjere seg i lag og foreninger eller i lokalsamfunnet sitt.

Hver og en av oss kan bidra til å gjøre verden til et litt bedre sted å være, til glede for oss selv og for andre.

Selv om nyhetsbildet kan virke både dystert og truende kan vi ikke la oss henfalle i resignasjon. Det er mulig med frelse. Det er det julebudskapet egentlig handler om. Med ønske om en god jul og et riktig godt nytt år.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet