Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle alternativer må utredes

Jordvernhensyn blir systematisk neglisjert om det så gjelder IKEA-utbygging, ny kyllingfabrikk eller veibygging. Det skulle ikke vært mulig, når jordvernkravet er kraftig skjerpet.

Eksemplene på unødvendig nedbygging av matjord fortsetter å strømme inn, til tross for at Stortinget har skjerpet inn jordvernmålet fra maksimalt 6000 til 4000 dekar årlig nedbygging. Kravet gjelder fra 2020, men skal etter Stortingets oppskrift oppnås gradvis.

Da er det uforståelig at prosjekter som tar beslag på viktige matjordressurser sklir gjennom systemet, tilsynelatende uten motstand, til tross for at det foreligger gode alternativer som ikke legger beslag på dyrka mark.

Et eksempel på dette er planene for en nytt kyllingslakteri på prima kornjord i Orkdal. Det er her Rema-eide Norsk Kylling vil legge sitt nye anlegg, til tross for at det finnes en byggeklar fabrikktomt i Malvik som ikke vil gå på bekostning av matjord. At ordføreren fra jordvernpartiet Sp i Orkdal jubler for lokaliseringen, sier i grunn det meste om hvor vanskelig det vil bli å redusere nedbyggingstakten med mindre myndighetene setter inn nye konkrete jordverntiltak.

I noen grad vil det fortsatt være nødvendig å bygge ned jordbruksareal, kanskje i særlig grad når det gjelder utbygging av samfunnsnyttig infrastruktur. Men også når det gjelder vei- og jernbaneutbygging må en stille tydelige jordvernkrav.

Derfor er det nedstemmende å se at Statens vegvesen planlegger en ny firefelts E39 gjennom Rogaland uten å utrede et alternativ som etter alt å dømme vil spare mye dyrkajord. Som Nationen skrev fredag, reagerer Jordvernforeninga i Rogaland på at vegvesenet ikke vil utrede en ytre trasé over Høg-Jæren. Den indre traseen vil legge beslag på mye matjord, og vil i tillegg splittet opp flere hundre gårdsbruk.

Oppsummert

Unødvendig

1 Eksempler på unødvendig nedbygging av matjord fortsetter å strømme inn.

Infrastruktur

2 I noen grad må hensynet til jordvern vike til fordel for samfunnsnyttig utbygging av infrastruktur.

Alle alternativer

3 Men det må være et minstekrav at alle alternative traseer utredes før slik utbygging skjer.

Annonse

De foreløpige beregningene vegvesenet har lagt fram viser at det vil gå med om lag like mye dyrka jord og beiteareal om en velger indre eller ytre trasé. Jordvernforeningas tall viser på sin side at det vil gå med om lag tre ganger så mye jordbruksareal om en velger indre trasé.

Hvem som til sjuende og sist har mest rett, får vi ikke vite før begge alternativene er skikkelig utredet. Det bør være et minstekrav å utrede alle alternativene når en skal bygge vei gjennom de beste og mest produktive jordbruksarealene vi har i Norge. Hvis det ikke engang skal gjøres i Rogaland, kan en saktens spørre hvor en skal gjøre det.

Regjeringen bør gjøre som Jordvernforeningen i Rogaland ber om, og instruere Statens vegvesen til å utrede både indre og ytre trasé-alternativ gjennom Rogaland. Hvis regjeringen ikke sørger for dette, er det grunn til å stille spørsmål om regjeringen i tilstrekkelig grad retter seg etter Stortingets jordvernmål.

Neste artikkel

KrFs nye, store sjanse