Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nationen mener

Venstre forsvarer Listhaugs oppnevnelse av et utvalg som skal vurdere å sette folkestyret til side i fredstid. Oppnevnelsen av utvalget er et angrep på det norske demokratiet.

Beredskapsloven sikrer landets utøvende makt rom for å innføre lover om krigsfare truer, eller krig bryter ut. Det tilligger som kjent Stortinget, folkets representanter, å gi lover. Grensen for å oppløse folkestyret bør fortsatt gå ved krig og krigsfare.

Kritikken har haglet etter at Justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug (Frp) oppnevnte et utvalg til å vurdere om regjeringa kan overta Stortingets rolle i «ekstraordinære situasjoner». Utvalget skal altså vurdere om regjeringa skal få betydelig større rom til å vedta lover eller suspendere borgernes rettigheter. Vide beredskapslover, unntakslover eller fullmaktslover minner oss om totalitære regimer. Derfor er det mer enn foruroligende at en norsk justisminister i det hele tatt oppnevner et utvalg med et slikt ærend. Det er dessverre ikke så overraskende at det er nettopp Sylvi Listhaug som tar dette initiativet.

Da Stortingsflertallet instruerte daværende innvandringsminister Listhaug om midlertidig stans i utsendelsen av de såkalte oktoberbarna i fjor høst, klarte ikke statsråden å skjule sin motvilje mot å innrette seg etter Stortingets vilje. Listhaugs reaksjoner tydet på manglende forståelse for hvordan vårt demokrati fungerer. Enhver statsråd bør ha en innforlivet forståelse av parlamentarismen.

Sylvi Listhaug gjør saken enda verre gjennom sitt forsøk på å legitimere sitt kontroversielle utvalg: «Den høye tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt (...)», sto det å lese i pressemeldingen fra departementet.

Det er en skremmende begrunnelse. Norge var langt fra krise. Erfaringen fra 2015 er at Stortinget vedtok nødvendige lover i ekspressfart og samlet seg i et bredt forlik. Demokratiet fungerte. Om det fungerte etter Listhaugs tilfredsstillelse er mer tvilsomt, og saken helt uvedkommende.

Oppsummert

Beredskapsloven

1 Beredskapsloven gir regjeringa nødvendige fullmakter ved trussel om krig, og krigsutbrudd. Videre fullmakt til å sette folkestyret til side bør ikke en regjering ha.

Oppløse folkestyret i fredstid

2 Beredskapsminister Sylvi Listhaug (Frp) har oppnevnt et utvalg til å vurdere om regjeringa kan sette folkestyret til side i «ekstraordinære situasjoner». Utvalget høster massiv kritikk.

Nye Venstre

3 Venstres Sveinung Rotevatn er Listhaugs våpendrager i forsvaret av et unødvendig utvalget, med et ærend som bringer tankene til totalitære regimer.

Annonse

Sylvi Listhaug kan være preget av agg mot Stortingets instruksjonsrett, og har altså ikke tilkjennegitt overbevisende demokratisk sinnelag. Men hvorfor stanset ikke statsministeren – sammen med partiet som en gang fostret «parlamentarismens far», Venstre – oppnevnelsen av utvalget?

Denne uka rykket statssekretær Sveinung Rotevatn (V) ut til forsvar for Sylvi Listhaug i et innlegg i Aftenposten. Venstres Rotevatn bruker også flyktningene som kom i 2015 som eksempel på krise og «ekstraordinær situasjon».

Det blir krevende for Venstre å gjenvinne troverdighet som forsvarere av folkestyret. Høyre har tradisjonelt forsvart rettsstaten. Nå lar statsminister Erna Solberg (H) en av sine statsråder angripe den. Det er skremmende.

Neste artikkel

Måtehold et felles ansvar