Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Møkk trenger areal

Reglene for spredning av husdyrgjødsel må ta høyde for våtere klima. En svekkelse av arealkravet for spredning er ikke veien å gå.

Regelverket for organisk gjødsel er til revisjon. Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og mattilsynet skal levere et forslag i år. Det er høyst nødvendig, i en tid hvor klimaendringene merkes på det enkelte gårdsbruk.

Revisjonen kan ikke unnlate å ta hensyn til at vi utsettes for et våtere og villere klima. Det øker i seg selv avrenningen fra jordbruksjorda, inkludert avrenning av gjødsel. Samtidig er det en kjensgjerning at et mer ustabilt klima med våtere jord vil vanskeliggjøre spredning av gjødsel med tungt utstyr. Det blir færre dager med gode og tjenlige forhold for å få møkka spredt.

Direktoratene som skal levere et omforent forslag, vurderer tiltak som vil bli svært kostbare for næringen. Blant de dyreste er et krav om at bøndene må ha plass til å lagre husdyrmøkka for et helt kalenderår. Det vil koste næringen halvannen milliard kroner å øke kapasiteten fra dagens krav på 8 måneder.

Vi vil advare mot et slikt krav. Det tar ikke hensyn til ulike driftsopplegg eller klimasoner. Hos bønder som bruker mye utmarksbeite er det rent sløseri å kreve ett års møkklager.

Større lagre vil heller ikke hindre forurensning i seg selv. På ett eller annet tidspunkt skal jo all husdyrgjødsel spres allikevel.

Oppsummert

Påkrevd revisjon

1 Trenger vi nye regler for spredning av husdyrmøkk? Klimaet sier ja.

Dyrt å bygge større

2 Matjorda og miljøet er avhengig av riktig gjødselbruk til riktig tid. Ikke nye, kapitalkrevende tiltak.

Arealet er nøkkelen

3 Skjerpede krav til spredeareal har en pris, men må likevel vurderes.

Annonse

Blant de mer spiselige forslagene er et krav om at gjødselspredning skal skje i vekstsesongen. Spredningen av store mengder møkk etter at vekstsesongen er avsluttet er en relativt ny tradisjon. Den øker risikoen for avrenning, men er også grov ressurssløsing. Nitrogenet i gjødsla, som i vekstsesongen bidrar til plantevekst og reduserer behovet for mineralgjødsel, havner i stor grad i atmosfæren når den spres fra august til oktober.

Det viktigste spørsmålet faginstansene må ta stilling til, er forholdet mellom dyretall og tilgjengelig areal. I dag må alle som holder dyr, ha tilgjengelig 4 dekar per gjødseldyrenhet. I områder med høy dyretetthet er det allerede i dag en utfordring å finne nok tilgjengelig areal å spre møkka på. Dersom kravet til spredeareal skjerpes samtidig som langkjøring av gjødsel blir forbudt, vil flere produsenter måtte vurdere å redusere dyretallet i fjøset.

Spørsmålet må likevel vurderes i en større sammenheng, i en tid med overproduksjon av kjøtt og melk og underforbruk av utmark: Skal produksjonen bli enda mer løsrevet fra areal og geografi enn den allerede er? Eller skal dyrehold i større grad enn i dag bygge på arealet rundt fjøset?

I et norsk landbruk som skal bygge på legitimitet, bærekraft og selvforsyning mener vi svaret må være at dyrehold i større grad må bygge på areal.

Neste artikkel

Sunt og markedsvennlig