Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Moderne dyrehold mindre synlig

Vi kjenner igjen et lykkelig dyr når vi ser det. Problemet er at vi ser stadig færre dyr. Et moderne landbruk møter nye omdømmeutfordringer.

Svinenæringen møter landbruks- og matminister Jon G. Dale (Frp) på tirsdag. Mattilsynet har gitt Dale beskjed om at det er nødvendig å øke myndighetenes oppmerksomhet knyttet til velferdsutfordringene i norsk svineproduksjon.

Det er avslørt en rekke tilfeller av dårlig dyrevelferd hos svinebønder i Rogaland. Blant disse er en lokallagsleder i Bondelaget og en rådgiver i Nortura.

– Dere får sjansen først selv. Men om dere ikke bruker den, kommer jeg til å tøffe meg, truet Dale bøndene, ifølge lokalavisen Jærbladet.

Næringen selv har allerede tatt til orde for økt tilsyn og flere veterinærbesøk hos bøndene. Det er bra. Også for Mattilsynet er det slik at synssansen avslører dårlig dyrehold bedre enn skjemaer og rutiner.

Rogalands svinehold er blinket ut som versting. Men dårlig dyrevelferd hos svin ved landbruksskoler både i Østfold, Vestfold og Hedmark tyder på at svinehold har særskilte utfordringer med dyrevelferd, uavhengig av geografi.

Bak de aktuelle problemene i svinenæringen ligger et mer fundamentalt omdømmeproblem for det moderne landbruket. Folk flest ser ikke lenger en beitende flokk kyr, hester eller får på vei til skolen, jobben eller hytta. Genene våre er preget av 10.000 års dyrehold. Vi kjenner igjen en fornøyd ku, en glad gris eller en frisk hest når vi ser den. Men dyr i solnedgangen blir mer og mer sjelden å se.

Oppsummert

Harde bud

1 Landbruks- og matministeren krever tiltak for å bedre dyrevelferden i svineholdet.

Har flyttet innendørs

2 I et stadig mer lukket landbruk blir verstingene synlige og snittet anonymisert.

Norsk og åpent

3 Dyr må ut av fjøset og folk inn i fjøset så ofte som mulig, og mer enn i dag.

Annonse

Nå for tiden er folk flest avhengig av media for å få innsyn i kyllingens og grisens ve og vel. Folk flest ser aldri en gris eller en kylling lenger. Frilandshold er en veldig liten nisje, og kylling- og svinefjøsene blir stadig verre å komme inn i. Smitteforholdene for lyst kjøtt krever stor grad av isolasjon.

Når mediene bringer bilder fra moderne dyrehold, er det ofte Mattilsynets ubehagelige bilder av vanskjøttede dyr de trykker. Det er forståelig at dyreholdere blir frustrert over at deres eget, gode dyrehold aldri når offentlighetens øyne, bare verstingene. Pelsdyrbøndene har smertelig fått erfare at en næring med gode tall for dyrevelferd får omdømmet ødelagt av enkeltbilder og -bønder.

Det har omdømme-omkostninger å fjerne norsk landbruk fra kulturlandskapet til fordel for betonggulv og fôrimport. Norge har i stort svært friske og smittefrie produksjonsdyr. Men å se et friskt dyr bak veggen er like umulig som å se fraværet av MRSA-bakterien.

Mest mulig åpen fjøsdør, utegang og mer bruk av norsk inn- og utmark er god medisin. Både for dyrehelsen, kulturlandskapet og landbrukets omdømme.

Neste artikkel

Er matkastelov nødvendig?