Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer makt må flyttes til kommunene

Regjeringen tror kommuner og fylker vil fortsette å slå seg sammen. Ikke for å få mer makt, men for å beholde den de har.

Regjeringen gjør sitt beste for å holde farten oppe i reformarbeidet i offentlig sektor. Det vil i regjeringens verden si færre kommuner og fylker.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sier til NTB at "omkampenes tid om kommunereformen er forbi", og at stadig flere kommuner vil innse at sammenslåing er veien å gå.

Det er verdt å merke seg hvorfor Sanner mener kommunene vil se sammenslåing som veien å gå. Ikke er det mer romslig kommuneøkonomi. Ikke er det økt lokalt selvstyre.

"Alternativet til å bygge nye kommuner er ingen dans på roser, men mer sentralisering og statlig detaljstyring", sier Sanner.

Norske kommune- og fylkesgrenser skal altså ikke fjernes for økt økonomisk eller demokratisk slagkraft, men for å unngå å miste enda mer makt og ressurser.

Det er få tegn til lysning for dem som mener at makta i Norge må flyttes ned – og at det ikke holder at ordførerne får vigselsrett. Regionreformen snakker om utvikling og vekst i alle landsdeler, ut fra regionale muligheter og fortrinn. Regionene skal være samfunnsutviklere, og løse de samfunnsutfordringer "regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse".

Oppsummert

Fartsretning

1 Regjeringen forventer at stadig flere kommuner og fylker slår seg sammen.

Negativ motivasjon

2 Reformens motivasjon er skadebegrensning, ikke mer makt og ressurser.

Utvikling nedenfra

3 Kommunene får ikke mer makt av å gjøre mer arbeid for staten. Kun ved å svekke staten kan lokaldemokratiet styrkes.

Annonse

Hvilke utfordringer er det de nye regionene skal løse? Er det de utfordringer de folkevalgte selv ønsker å løse? Mye tyder på at det er statens prioriteringer fylkene må ta hånd om.

Statsråden snakker ikke om maktoverføring, men om at "regionene vil få forsterket sine oppgaver." I tidens nytale erklærer regjeringens regionreform at "noen utfordringer løses best på et regionalt nivå". Men hva om regionene rett og slett ikke ser de utfordringene staten ser? Hva om regionene ønsker å jobbe med helt andre utfordringer? Det svarer ikke regjeringen på.

Regjeringens ønske om å fremme en samfunnsutvikling "hvor samfunnet utvikles mer nedenfra" deles av mange. Det er også grunn til å glede seg over at statlige innsigelser mot kommunale vedtak har gått ned under den sittende regjering. Men det betyr ikke at lokalt nivå har fått mer makt. Det betyr bare at lokalt nivå får utøve den makta de har, i fred for statlig overkjøring.

Statsråden ønsker forslag til ny tittel på Fylkesmannsembetet. Det er betimelig, av helt andre årsaker enn den kjønnsnøytrale. Fylkesmannen bør omdøpes til "Statens regionaltilsyn." Det er det det er.

Neste artikkel

Ber sjanseløse småkommuner slå seg sammen