Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matbransjen kaster mindre mat, nå må forbrukerne følge opp

Matbransjen reduserer matsvinnet raskere enn hva den har lovet. Nå må forbrukerne følge opp det gode arbeidet, og slutte med unødvendig matkasting.

Det totale matsvinnet i matbransjen ble redusert med 17 prosent i perioden 2010 til 2015, og ytterligere redusert med 4 prosent fra 2015 til 2016. Det viser ferske tall fra Matvett, som er mat- og serveringsbransjens satsing for å redusere matkastingen i bransjen.

I juni i fjor inngikk regjeringen en avtale med 12 bransjeorganisasjoner om å halvere matsvinnet innen 2030. Med bakgrunn i de siste årenes positive utvikling, er det ventet at målet kan nås i god tid før 2030.

Det er gledelig at matbransjen tar matsvinn på alvor. Matkasting er ikke bare et miljømessig og etisk problem, det er også sløseri økonomisk sett. Derfor er dette et problem det bør være lett å finne motivasjon til å løse. I tillegg til å være bra for miljøet, vil dette arbeidet sikre større lønnsomhet for aktørene. Dess mindre du kaster, dess mer tjener du.

Det samme argumentet gjelder for oss forbrukere. Det er penger å spare på å redusere matsvinnet i egen husholdning. En undersøkelse foretatt for Matvett av Østlandsforskning, viser at vi forbrukere også i år kommer til å kaste 217.000 fullt spiselig mat. Det betyr at hver og en av oss bærer hjem 42 kilo mat som går rett i søppelet hvert eneste år. Forbrukerne kaster dermed langt mer mat enn det samlede matsvinnet i både matindustrien og dagligvarehandelen (133.000 tonn).

Det er et paradoks at så mange nordmenn samtidig valfarter til Sverige for å bunkre matvarer under påskudd av at norsk mat er så dyr. Hvis mat i Norge virkelig hadde vært dyrt, ville vi neppe kastet så mye av den.

Oppsummert

Redusert

1 Matbransjen reduserte mat­svinnet sitt raskere enn hva den har lovet. Det er positivt.

Forbrukere

2 Nå må forbrukerne følge opp det gode arbeidet, og kaste mindre mat.

Kunnskap

3 Samfunnet må også stille opp, og bygge kunnskap om matens holdbarhet, planlegging av matinnkjøp og bruk av matrester.

Annonse

Det er mildt sagt moralsk betenkelig å kaste store mengder mat i en tid der stadig flere mennesker i verden er rammet av sult og matmangel. FNs matorganisasjon FAO rapporterer at 795 millioner mennesker var rammet av sult i 2016.

Vi kan både lette vår samvittighet og spare penger ved å innføre godt matvett i vår egen husholdning. Vi må tilegne oss bedre kunnskap om matens holdbarhet, om hvordan vi planlegger våre matinnkjøp og hvordan vi kan utnytte restprodukter i nye måltider. Her har samfunnet også en jobb å gjøre, blant annet ved å styrke mat og helsefaget i grunnskolen.

Matindustrien og dagligvarehandelen tilbyr nå et større mangfold av pakninger med ulike matprodukter. Det skal derfor være mulig å finne pakninger som er tilpasset alle slags husholdninger. Det siste nye er små porsjonspakninger som også passer for enmannshusholdninger.

Matkasting er et relativt sett nytt fenomen, vokst fram i takt med velstandsutviklingen. Velstand er bra, men må ikke føre til overflod. Vi må sette et sterkere søkelys på sløseriet.

Neste artikkel

Matkastelov utan meining