Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Makten i verdikjeden for mat bør reguleres

Dagligvarekjedenes makt i verdikjeden for mat er et økende problem. Handelen av mat må reguleres før vi får monopoltilstander.

De tre dagligvarekjedene Norgesgruppen, Coop og Rema deler dagligvaremarkedet mellom seg. At det bare er tre aktører fører til en uheldig maktkonsentrasjon i verdikjeden for mat. Produsenter, industri, leverandører og forbrukere er fullstendig prisgitt de tre kjedenes disposisjoner.

Problemene forsterkes ved at dagligvarekjedene integrerer seg bakover i verdikjeden. Dagligvarekjedene har nå for eksempel tilnærmet full kontroll over grossistleddet, altså den delen av verdikjeden som distribuerer varene fra leverandørene og ut i butikk.

Som Orklas konsernsjef Peter A. Ruzicka påpeker i et intervju i Nationen, vil det i praksis være umulig å starte en dagligvarebutikk på stedet der du bor, med mindre du handler av grossistene som er kontrollert av de etablerte dagligvarekjedene. Det er et effektivt hinder for etablering av nye butikker eller kjeder.

Ruzicka minner om at myndighetene på andre samfunnsområder har sørget for å regulere distribusjonen. Innen telesektoren er den dominerende aktøren Telenor pålagt å levere basisinfrastruktur til sine konkurrenter til en definert pris. Ruzicka mener dette er en mulighet når det gjelder transport av næringsmidler også, uten at han vil si at det er et forslag fra Orklas side.

Det bør være åpenbart at distribusjon av dagligvarer på samme måte som distribusjon av teledata bør regnes som sentral infrastruktur. Det er derfor ingen fjern idé å regulere denne distribusjonen.

Oppsummert

Tre kjeder

1 De tre dagligvarekjedenes makt i verdikjeden for mat er uforholdsmessig stor.

Tafatt

2 Verken regjeringen eller Konkurransetilsynet har tatt de problemene maktkonsentrasjonen medfører, tilstrekkelig på alvor.

Regulering

3 Handelen av mat trenger sårt regulering, kanskje Stortinget kan anspore regjeringen til å komme seg på banen?

Annonse

Dessverre har ikke regjeringen tatt problemet med maktkonsentrasjon i verdikjeden for mat på alvor. Det lå forslag til lov om god handelsskikk på bordet da den tiltrådte, men regjeringen var lynsnar med å låse dem ned i nærmeste skuff. En skulle heller se på konkurranselovgivningen, ble det sagt.

En ulempe med dette sporet er at konkurranselovene blir forvaltet av et Konkurransetilsyn som totalt overser utfordringene med dagligvaremakten. Tilsynet har tvert om bejublet vertikal integrasjon i verdikjeden for mat fordi det skal være så effektivt. At tre dagligvarekjeder snart sitter med bukta og begge endene, bekymrer tilsynelatende ikke det grann.

I stedet bruker tilsynet tid og energi på å geberde seg over at kjøttbransjen samarbeider om å redusere produksjonen av kjøtt som det er overskudd av, nå sist i saueproduksjonen. At Konkurransetilsynet ikke tar inn over seg at det er forskjell på biologiske produksjoner og produksjon av for eksempel spiker, er bare trist.

Det såkalte landbruksflertallet på Stortinget bør vurdere om det ikke kan anspore regjeringen til komme på banen.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet