Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Legebemanningen i distriktene må sikres

Nye krav til legevaktordningen kan gi ytterligere sentralisering av legevakttjenesten. Det må tas hensyn til legebemanning i distriktene når nye krav skal utformes.

Tidligere denne uken advarte nestleder Monica Sande i KS Nordland om at nye, strengere krav til legevaktene kan gå ut over legerekrutteringen i kommunene.

Bakgrunnen er et krav i nye forskrifter om at alle legevakter må ha minst en lege på jobb som har spesialisering i allmennmedisin. Det betyr at en lege med denne typen spesialisering alltid må ha bakvakt, dersom ikke vaktlegen har kompetansen.

Det er selvsagt viktig og nødvendig at legevaktene har høy kompetanse, også i distriktene. Samtidig er det viktig at legevakten ikke er 20 mil unna.

I Vega i Nordland er helsesjef og kommuneoverlege Sinne Simony Marken bekymret for konsekvensene. "I dag er det kun meg som oppfyller disse nye kravene for å være selvstendig i vakt eller bakvakt", sier hun til Brønnøysunds Avis.

Flere leger i distriktene reagerer også. I et høringsinnspill fra allmennlegene i Hammerfest blir det påpekt at belastningen på legene allerede er stor, og at den vil øke betraktelig for mange leger med de nye forskriftene. "Vi er kjent med at bakvakt-kravet ligger an til å true eksistensen av legevakter i mindre og perifere kommuner. Vår opplevelse er at kravet også er en trussel mot allmennlegedekningen i en by med over 10.000 innbyggere", skriver legene i uttalelsen.

Også legene i Kautokeino, som ligger 270 kilometer unna nærmeste lokalsykehus, mener forskriftene heller vil svekke enn å styrke legevakttjenestene i distriktene.

Oppsummert

Legevakt

1 I et forslag til endring i akuttmedisinforskriften skal kravene til leger i vaktordning skjerpes.

Stor belastning

2 Om ikke legen som går i vakt har spesialisering i allmennmedisin, må det være en bakvakt med denne kompetansen som står klar til å rykke ut.

Sentralisering

3 Kravet vil kunne føre til at legetjenestene i distriktene blir svekket, og sentralisert.

Annonse

Kommunelege i Loppa, Olav Gunnar Ballo, mener konsekvensen av kravet er at kommunens legevakttjeneste må slås sammen med en nabokommune til et større vaktdistrikt, eller at det må samarbeides om en interkommunal legevakttjeneste. Han peker på at ingen av forslagene reelt vil gi bedre legedekning i de to kommunene.

Valdres legevakt mener også at belastningen på fastlegene blir for stor, fordi fastleger som allerede har stor arbeidsmengde må ta på seg enda flere vakter.

Statens helsetilsyn skriver i sin uttalelse at de frykter at mange leger vil kvie seg for å søke på legejobber i distriktene. Helsetilsynet mener også at en konsekvens kan bli større sentralisering av legevaktene, og lengre reisevei og dårligere tilgang på legetjenester som følge av det.

Vi kan ikke ha krav til leger som gjør at belastningen blir så stor at de ikke ønsker å jobbe på små steder. Vi kan heller ikke ha en ordning som i praksis vil føre til sentralisering av legevaktene. Dagens ordning bør derfor videreføres.

Neste artikkel

Regjeringa vil halde fram med differensiert arbeidsgivaravgift