Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landets første kvinnelige utenriksminister

Ine Eriksen Søreide er landets første kvinnelige utenriksminister. Det er historisk. Nok en mannsbastion er omsider falt.

Etter at det ble klart at Børge Brende ville gå av som landets utenriksminister for å bli president i World Economic Forum i Genève, har Søreide vært en av de heteste tipsene som Brendes etterfølger. Fredag ble det endelig offisielt, da den tidligere forsvarsministeren ble utnevnt som utenriksminister i statsrådet.

Det er grunn til å glede seg over at nok en mannsbastion er falt. Søreide er vår første kvinnelige utenriksminister. Det er grunn til å gratulere regjeringen for å gå foran med et godt eksempel. Nå er regjeringens tre fremste representanter, statsministeren, utenriksministeren og finansministeren, kvinner.

Søreide var et opplagt valg. Men sin lange politiske erfaring, også i utenriks- og sikkerhetspolitikk, bør hun være godt rustet til å møte de mange utfordringene som venter i en verden som blir stadig mer urolig.

Men dette var ikke den eneste endringen i regjeringen. Frank Bakke-Jensen, til nå EØS- og EU-minister, overtar etter Søreide som forsvarsminister. Marit Berger Røsland (H) blir ny EU-minister.

Det var knyttet spenning til om statsminister Erna Solberg ville droppe å ha en egen minister for EU- og EØS-saker, en post hun selv opprettet for fire år siden. Ifølge VG, mener man internt at den nye ministerposten ikke har vært noen suksess. Det virker så fall som en korrekt analyse, og det er derfor merkelig at regjeringen ikke benyttet anledningen til å legge ned eksperimentet. Det hadde vært et bedre alternativ å gjeninnføre en ministerpost for bistand, slik også flere opposisjonspartier har tatt til orde for.

Oppsummert

Historisk

1 Norge har fått sin første kvinnelige utenriksminister med Ine Eriksen Søreide.

Godt rustet

2 Erikse har lang politisk erfaring innen utenriks- og sikkerhetspolitikken, og bør være godt rustet til oppgaven.

EU-minister

3 Statsminister Erna Solberg benyttet dessverre ikke anledningen til å legge ned posten som EØS- og EU-minister.

Annonse

Det er vanskelig å få øye på hva de tre ulike EU-statsrådene egentlig har oppnådd gjennom disse fire årene. Innledningsvis virket det mer som om statsråden var EUs minister inn mot Norge, og ikke omvendt. Fredag understreket Solberg like fullt EU-ministerens viktighet, og at det er særlig viktig å ivareta norske interesser når EU og Storbritannia forhandler om brexit.

Statsministeren har selvsagt rett i at det er viktig å ivareta norske interesser når brexit står for døren. Spørsmålet er om det best gjøres av en statsråd med en litt uklar rolle, eller om det hadde vært bedre å samle ansvaret under en sterk statsråd i Utenriksdepartementet.

Det er ventet flere endringer i regjeringen, etter at Venstres eventuelle inntog i regjering er avklart. Nå som Solberg har framhevet EU-ministerens betydning så sterkt, er det tvilsomt om posten forsvinner i neste runde med statsrådsutskiftinger.

I så fall er det bare å ønske Marit Berger Røsland lykke til, med ønske om at hun oppnår større suksess enn sine forgjengere.

Neste artikkel

Sunt og markedsvennlig