Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kosthold i en virkelig verden

Råd om nasjonalt kosthold må være nasjonalt tilpasset. Klima, selvforsyning og beredskap må vises på tallerkenen.

Nasjonalt råd for ernæring har vurdert dagens 12 kostholdsråd opp mot FNs bærekraftskriterier.

Rådet finner det hensiktsmessig å påpeke at en viss mengde magre meieri- og kjøttprodukter i maten er bra for både helsa og miljøet. Det er en betimelig, om enn ikke overraskende påpekning at et godt kosthold forutsetter hold av dyr.

Rapporten fra rådet tilrår oss å spise mer frukt, bær og grønt, fullkornsprodukter og fisk. Det er bærekraftig å kutte kjøttinntaket «en god del», heter det i rapporten. Det er i tråd med dagens råd, som er å kutte i forbruket av fett kjøtt, bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Ernæringsrådet peker på at rådene bør nyanseres i en norsk virkelighet, både ut fra selvforsyning og norske rammevilkår for matproduksjon. Påpekningen er helt nødvendig.

Norge ligger der det ligger. I varme land med vanskelige konserveringsforhold og lang vekstsesong har tallerkenene naturlig lav kjøttandel. I Norge har kjøttet en større naturlig plass. Dersom kjøttandelen skal reduseres, er det behov for store mengder grønnsaker og korn for å erstatte næringsstoffer og kalorier. Det er problematisk.

I et land som kommende vinter må importere to tredeler av kornet vi spiser, vil økt brødspising bety økt import. Ja, vi kan dyrke mer grønt. Men store kutt i kjøttforbruket vil svekke beredskapen i et grisgrendt fjelland oppunder polarsirkelen.

Oppsummert

Dyr i kosten

1 Et kosthold med melk og kjøtt er et sunt og bærekraftig kosthold.

En reell verden

2 Norge og Namibia kan ikke ha samme nasjonale kostholdsråd. Rapporten om ernæring og bærekraft anerkjenner dette.

Importvekst

3 Norske husdyr er en buffer mot uår og import. Uten denne bufferen blir norsk mat mindre bærekraftig.

Annonse

I gamle dager handlet det om overlevelse. Når året og avlingene slo feil, kunne man gå i fjøset og slakte oppspart næring fra tidligere års gras- og kornavlinger. Også i dag går dyretallet i Norge ned etter dårlige avlingsår, og øker etter gode år. Denne bufferen har tjent oss vel.

Et kosthold med kjøtt er mindre sårbart for uår. Å trappe ned den animalske andelen på tallerkenen er å gjøre tallerkenen mer væravhengig. Det er heller ikke bærekraftig å legge store jordbruksarealer i drivhus, i et land med lang vinter.

All utmark, og 60 prosent av innmarka, egner seg best til å produsere dyremat, påpeker Ernæringsrådet. Færre dyr i norske fjøs vil bety mindre oppspart næring, samtidig som utmarkas næringsbidrag synker og matproduksjonen blir konsentrert rundt fattige 1,2 prosent av Norges areal. Det svekker matberedskapen, og vil gjøre oss enda mer avhengig av import i framtida.

Nasjonale kostholdsråd må handle om mer enn menneskets fysiologi. Norske kostholdsråd kan ikke ta utgangspunkt i godværssomre og kornjord. Det er gledelig at Ernæringsrådet anerkjenner dette.

Neste artikkel

KrFs nye, store sjanse