Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaendringer rammer oss alle

Klimadebatten må aldri få bli "by mot land". Nå gjelder det å møte de store utfordringene sammen.

Orkanen Florence, som snart blåser inn over USA, er et eksempel på ekstremvær. Forskerne mener menneskeskapte klimaendringer bidrar til at ekstremvær vil skje oftere og sterkere. Foto: NASA / AP / NTB Scanpix

Seksti prosent av bygdefolk - et solid flertall - tar klimaendringer og menneskelige bidrag til klimaendringene på alvor. Det bør være hovedkonklusjonen av spørreundersøkelsen Nationen har skrevet om de siste dagene.

Men førti prosent gjør det ikke. Hvis målingen ikke bommer fullstendig, betyr det at forståelsen av klimaendringene er dårligere på bygda enn i byene. Hvorfor er det slik?

Jostein Brobakk, forsker ved Ruralis, tidligere Norsk senter for bygdeforsking, har snakket med bygdefolk og bønder om deres holdninger til klimaendringer. Han mener noe av forklaringen kan være at bygdefolk "føler seg truet av byeliten".

Det kan være noe i det. By og land-konflikten kan også forklare at mange norske bønder ifølge Brobakk er skeptiske til mange løsningsforslag, selv om de både kjenner klimaendringene på kroppen og tror at menneskelig adferd bidrar til dem.

Oppsummert

Problematisk

1 40 prosent av spurte bygdefolk i en undersøkelse utført for Nationen sier de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

By-skepsis?

2 Bygdeforsker Jostein Brobakk tror bygdefolk "føler seg truet av byeliten".

Løsningsorientering

3 Det stemmer at klimadebatten av og til domineres av "løsningsforslag" som høres ut som angrep på bygdelivet. Men det er viktig å huske at bygdefolk flest allerede er godt i gang med klimakampen.

Annonse

For i oljelandet Norge er påfallende mye av klimadebatten sentrert rundt løsningsforslag som peker i en annen retning enn ut i Nordsjøen. I sum kan disse tolkes som at det beste ville vært om det ikke bodde folk i Bygde-Norge. Dyrehold skal vi slutte med. Små bruk er verre enn store. Og strengt tatt burde bilen forbys, hvis du skal tro noen klimadebattanter.

Fakta er fakta. Det stemmer at dyrehold innebærer klimagassutslipp. Det kan stemme at ti små bruk kan ha "smådriftsulemper" ett stort mangler. Og det stemmer utvilsomt at privatbilisme er en stor utslippskilde.

Men alt dette vet også folk - det store flertallet - på bygdene. De mest ihuga klimaangrepene på norske bygder får ikke med seg at seriøse aktører i distriktene allerede har tatt klimautfordringen på alvor i mange år. Norsk landbruk er godt i gang med å redusere utslippene av klimagasser fra dyreproduksjonen. Det finnes allerede elbiler på bygda, selv om ladestasjonene fortsatt er forsmedelig få. Det finnes sykler og til og med sykkelstier også, selv om sykkel ikke alltid er et like realistisk alternativ.

Og når det gjelder bruksstruktur, er det rett og slett slik at jorda ligger der den ligger. Klimahensyn kan ikke rettferdiggjøre nedlegging av matproduksjon. Men det finnes ikke grunnlag for å si at norske småbrukere per definisjon er klimasinker. Mange gjør ypperlig arbeid for å sikre at en grønn næring bare blir grønnere.

Det er pinlig for Bygde-Norge hvis det stemmer at faktisk "klimaskepsis" er vanligere på bygda enn i byen. Bygdefolk burde være stolte nok til å ikke la seg skremme av kunnskapsløse byfolk, men stå på og fortsette å bidra med klimaløsninger. En global utfordring er en utfordring også for bygda.

Neste artikkel

Rapport: Klimaendringar gir redusert matproduksjon