Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen for ytringsfrihet

To dager før foreldelsesfristen valgte norsk politi å ta ut siktelser mot mistenkte i drapsforsøket på forlegger William Nygaard. Det er et viktig signal - selv om det kommer sent.

Ambulanse utenfor Nygaards hjem i Dagaliveien. Foto: Jon Eeg / NTB Scanpix

11. oktober 1993, for 25 år siden, traff tre skudd forlegger William Nygaard utenfor hans hjem i Dagaliveien i Oslo.

Han overlevde. Så vidt. Men etterforskningen var ingen suksess. Oslo-politiet hadde mange spor, men få svar. Heller ikke Kripos, hvor saken gikk svært nær foreldelsesfristen før politiet til slutt valgte å ta ut siktelser.

Saken var ikke det første attentatet i Norge etter krigen. Bouchikhi-saken, hvor agenter fra israelske Mossad i 1973 drepte en marokkansk servitør på Lillehammer fordi de trodde han var terroristleder, brakte storpolitikk og Midtøsten-konflikt inn i et kanskje naivt norsk samfunn.

Men med Nygaard-saken førte for første gang noe i norske øyne så uskyldig som en ytring, til et drapsforsøk i Norge. Tilsynelatende på oppfordring fra Iran. Siktelsen, som kom to dager før foreldelsesfristen, slår fast at Nygaards trykking av romanen "Sataniske Vers" lå bak. Politiet skrinlegger i praksis alle ideer om alternative motiver.

Annonse

Politiet tar ut siktelse etter straffelovens paragraf 99 A: "Med hefte eller fengsel fra 5 år inntil 21 år straffes den som med bruk av våpenmakt eller under utnyttelse av frykt for inngripen av fremmed makt hindrer offentlige myndigheter i deres virksomhet, eller foretar alvorlige overgrep mot offentlige tjenestemenn, pressen, foreninger eller institusjoner eller forøvrig setter betydelige samfunnsinteresser i fare, eller som medvirker hertil."

Det er første gang i historien at noen siktes etter denne paragrafen. Som Aftenposten-kommentator Harald Stanghelle skriver, er det "en befrielse at det slik stikkes hull på verkebyllen".

Ytringsklimaet har ikke blitt bedre siden Nygaard ble skutt. Da alle norske redaktører, bortsett fra den da marginale "Magazinet"-redaktøren Vebjørn Selbekk, valgte å holde de omstridte danske Muhammed-karikaturene ute av avisene i 2006, var det nok ikke bare fordi de ikke ville bidra til mobbing av muslimer. (Presisering: Dagbladets hadde allerede publisert enkelte av karikaturene i faksimile før Magazinet trykket dem 9. januar, og andre aviser gjorde det også etter hvert. I sin bok om saken kritiserte Selbekk regjeringen og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre for å bruke ham som syndebukk.) Attentater mot flere utenlandske medier i ettertid bekrefter at islamistiske terroristers vilje og evne til å drepe for å stoppe ytringer ikke er mindre i dag enn i 1993.

Tallene viser at det er blitt farligere å kritisere. Bare i 2018 er korrupsjonsgranskere drept i Malta, Bulgaria og Slovakia. En saudiarabisk regimekritisk journalist mistenkes drept og partert på landets konsulat i Tyrkia. Truslene mot medier og meningsytrere stiger fra ekstremister i alle leirer.

Etter attentatet har Nygaard fortsatt å være en av ytringsfrihetens fremste forsvarere. Slike forsvarere trengs, men de trenger også å forsvares. Angrep på ytringsfriheten er angrep på samfunnets kjerneverdier.

Neste artikkel

Nå teller'em kua også