Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ja til mer lammekjøtt i butikk

Matindustrien og dagligvarekjedene gjør en for dårlig jobb med innovasjon og salg av kjøtt fra sau og lam.

Så er vi der igjen. Det går mot nok et overskudd av lamme- og sauekjøtt, ifølge Nortura. Ifølge prognosen for neste år, regner selskapet med at overskuddet blir på 1700 tonn.

Prisen for overskuddet må bøndene betale, ved reduserte priser på kjøtt og økt omsetningsavgifter. Slik er systemet i Norge; landbruket tar selv – gjennom markedsordningene – ansvaret for overskuddsproduksjon, og import når det er underskudd av en vare.

Men hva når det blir gjort en for dårlig jobb i å selge varene? Er løsningen da å dumpe norsk kjøtt på markedet i fattige land? Definitivt ikke. Fallet i engrosprisene på lammekjøtt – finansiert av sauebøndene selv – er så stort at det lønner seg å eksportere norsk kjøtt. Nesten en firedel av norsk eksport av sau og lam – 100 av 440 tonn – går til de minst utviklede landene (MUL-landene), blant annet Afghanistan. I tillegg ligger et par hundre tonn kjøtt på lager hos en aktør, klart til å eksporteres. Til nå har eksporten kostet sauebøndene 41 millioner kroner.

Prisfallet for sauebøndene er dramatisk, som det også var for svinenæringen for noen få år siden. Hva slags respekt man folk flest får for matproduksjonen kan man også lure på, når bøndene får ned mot fem øre per kilo sauekjøtt. Sauebønder som leverer 11-12 tonn, som leder Kjell Erik Berntsen i Norsk Sau og Geit, får minst 100.000 kroner lavere oppgjør.

Det økonomiske løftet som ble gjennomført for sauebøndene var nødvendig. Prisen hadde stått stille for lenge, og næringa trengte stimulans for nybygging og høyere produksjon. For det er rom for å spise mer lamme- og sauekjøtt i Norge. Men da trengs det innovasjon og produktutvikling, og kjedene må rydde plass i butikkhyllene, også uten om høysesongen på høsten.

Oppsummert

Overskudd

1 Til nå i år er det eksportert 440 tonn saue- og lammekjøtt fra Norge.

Mangel

2 Samtidig er det vanskelig for forbrukerne å finne kjøttprodukter fra sau og lam i norske butikker.

Lavere inntekter

3 Taperne er sauebøndene, som må betale gjennom reduserte priser og økte omsetningsavgifter.

Annonse

I tillegg må Innovasjon Norge og landbruksminister Jon Georg Dale ta en ny runde om investeringsmidlene som blir brukt til nye sauefjøs. Til nå i år er det innvilget 35 millioner kroner i støtte til bygging av 76 nye sauefjøs. Fjøsene skal gi plass til 6000 nye vinterfôra sauer.

I uke 41 lå det 998 tonn saue- og lammekjøtt på lager. I forrige uke regnet Nortura med å fryse inn ytterligere 285 tonn. Det betyr at det nå ligger nesten 1300 tonn saue- og lammekjøtt på reguleringslager. Prognosen viser at det vil ligge 2600 tonn på lager ved utgangen av året.

Da er det noe paradoksalt at det samtidig er vanskelig å finne kjøttprodukter av sau og lam i norske butikker. Både industri og dagligvarekjeder har åpenbart en stor jobb å gjøre.

I papirutgaven av Nationens leder står det at det vil være 26 tonn på lager ved utgangen av året. Det korrekte tallet er selvsagt 2600 tonn.

Neste artikkel

Dårlig år for Rema 1000 – nå tror de trenden snur