Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Intet bør være uprøvd i tørken

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil lempe på reglene for avlingsskade for å stimulere til mer grasproduksjon. Intet bør være uprøvd i arbeidet med å redusere fôrkrisen.

Krise: Tørken i Sør-Norge kan føre til alvorlig fôrmangel. Foto: Siri Juell Rasmussen

Den verste tørken på 71 år i Sør-Norge har dramatiske konsekvenser for norsk matproduksjon. Flere husdyrprodusenter varsler om alvorlig fôrmangel. Mange kan bli tvunget til å sende dyr til slakt.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår i et brev til landbruks- og matminister Jon Georg Dale å lempe på reglene for avlingsskade, slik at kornbønder som kan dokumentere total eller tilnærmet total avlingssvikt i stedet kan så raigras eller stille jorda til disposisjon for husdyrbønder uten å tape penger på det.

Selv om dette alternativet også er avhengig av regn, kan det være et bidrag til å forbygge alvorlig fôrmangel til høsten og vinteren.

Da bør også landbruksmyndighetene stille opp på dugnaden, både ved å behandle avlingsskadesøknadene uten opphold, samt å sørge for at feilslåtte kornarealer kan tas i bruk i et forsøk på å få opp grovfôrproduksjonen.

Regelverket for avlingsskadeerstatninger er imidlertid et hinder for at så skal skje. Landbruksdirektoratet presiserer på sine nettsider at verdien av oppnådd avling på ny vekst – i dette tilfellet raigras – vil trekkes fra kornbondens avlingsskadeerstatning.

Annonse

Småbrukarlagets poeng er at eventuelle inntekter fra grasproduksjon bør gå uavkortet til de tørkerammede kornbøndene. Det vil stimulere dem til å gi grasproduksjonen et forsøk. Eventuelle inntekter vil dessuten være et kjærkomment bidrag til å dekke opp en ikke uvesentlig egenandel på 30 prosent ved avlingsskade.

Oppsummert

Fôrkrise

1 Den verste tørken i Sør-Norge på 71 år er i ferd med å skape en alvorlig fôrmangel.

Avlingsskade

2 Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å lempe på reglene for avlingsskadeerstatning for å stimulere til grasproduksjon i kornarealene.

Intet uprøvd

3 Intet bør være uprøvd i kampen mot å forhindre storstilt nedslakting av husdyr.

Landbruksministeren virker å ha større fokus på andre tiltak, slik som å legge til rette for import av fôr. Han signaliserer at det kan bli aktuelt å sette ned tollsatsene.

Redusert toll på fôrimport er et for staten billig tiltak, men har usikker effekt. Det er ikke bare Norge som er rammet av tørke. Også i Sverige og Danmark meldes det om fôrmangel. Import kan være en del av løsningen, men neppe hele.

Vi er klar over at Landbruksdepartementet ikke rår med været, men også landbruksbyråkratiet må ta klimaendringene inn over seg. Det er ikke bare bønder, plantevekster og husdyr som bør klimatilpasses. Også regelverket må vurderes i lys av at driftsforholdene for norsk og internasjonalt landbruk vil bli mer ustabile og uforutsigbare enn tidligere.

Årets tørke kan få ringvirkninger. Å slakte ned store deler av besetningen er et dramatisk tiltak som lett kan forplante seg videre i kommende år. Vi må sette alle kluter til for å forhindre at storstilt nedslakting blir nødvendig.

Neste artikkel

Felleskjøpet ventar med grovfôr-import