Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Integreringsbygda

Til forskernes forbauselse trives flere innvandrergrupper bedre på bygda enn i byen. Velkommen etter, forskere.

Vinje i Telemark er en av bygdene som ofte framheves som en integreringssuksesshistorie. Foto: Siri Juell Rasmussen

Innvandrere sliter oftere med flere velferdsproblemer enn gjennomsnittsnordmannen. Det er konklusjonen etter at forskere ved Oslos nylig omdøpte "storbyuniversitet" (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) har sett på 2016-tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er ikke spesielt overraskende. Studien er basert på innvandrere og asylsøkere fra tolv ulike land. Flere av gruppene kom til Norge på flukt fra krig og ubeskrivelig katastrofe.

De begynner livet i landet på bar bakke. Da skal det godt gjøres at hele denne befolkningsgruppen klarer å styre unna problemer, enten det er med fysisk og psykisk helse eller med mer praktiske ting som en god bolig og en meningsfull og godt betalt jobb.

Det som derimot er overraskende, i alle fall ifølge studiens hovedforfatter Kristian Tronstad, er at innvandrere som er bosatt i typiske bygdesamfunn rapporterer at de klarer seg i snittet bedre enn innvandrere som bor i byen.

Annonse

Men selv om Tronstad forteller Klassekampen at forskerne ble overrasket over dette, har han flere forklaringer på hva årsaken kan være: Først og fremst at det kan være lettere å skaffe seg egen bolig i distriktene, og at det er "ganske gode muligheter for arbeid i Norge utenfor byene". Altså at selv om arbeidsmarkedet i Norge varierer, så viser erfaringene at mange flyktninger som bosettes i distriktene, får seg jobb der. Mens mange arbeidsinnvandrere selvsagt kommer nettopp til norske distriktsarbeidsplasser, for eksempel i landbruks- og foredlingssektoren.

Oppsummert

Bedre

1 Mange innvandrere har problemer, ikke minst med bolig, jobb og personlig økonomi. Men disse problemene er mindre på bygda.

Storbyuniversitetet

2 Forskerne som har funnet disse resultatene, sier til avisa Klassekampen at de hadde forventet at situasjonen var bedre i byene - og at de er overrasket.

Investering

3 Konklusjonen må bli at bygdesamfunn er bedre enn sitt storbyrykte. Kanskje regjeringen skulle satse mer på bygdeintegrering likevel?

"Den spredte bosettingspolitikken der flyktninger bosettes i hele landet, er en ganske god idé", sier Tronstad til Klassekampen.

Det kan tenkes at tallene ikke fanger opp at innvandrere som ikke får seg jobb i distriktene, ofte flytter til byen eller - i arbeidsinnvandringssammenheng, som i rapporten særlig gjelder polakker - reiser tilbake til hjemlandet eller til et annet europeisk land. Men rapporten ser uansett ut til å vise at små bygdesamfunn har noen fortrinn når det gjelder integrering.

Arbeidstilbud er viktig, men er ikke den eneste faktoren. Bygdene får også gode utslag på faktoren naboskap, og begrenser forekomsten av faktoren sosial isolasjon. Det kan nok blant annet tilskrives en aktiv frivillig sektor og aktiv innsats fra bygdesamfunnet for å ønske nye beboere velkommen.

Alt i alt setter rapporten de nye tildelingskriteriene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, der de minste kommunene ikke ble bedt om å bosette flyktninger, i et meget spesielt lys. Siden slik bosetting både sikrer tilflytting til distriktene, arbeidsplasser for de som bor der fra før, og en god integrering av menneskene det gjelder, virker det som en god samfunnsinvestering.

Neste artikkel

Kommune selger milliongård – ett år etter at de kjøpte